gratis gratis funn
Bli medlem av Ordet og Israel og styrk opinionen for det jødiske folks sak!


har som forutsetning for sitt
arbeide Jesu ord:
Skriften kan ikke settes
ut av kraft Joh 10:35b





Siste blad i PDF-format

40. årgang mars 2017 - nr. 1

40. årgang mars 2017 - nr. 1


Last ned Adobe Acrobate Reader gratis


Siste artikler
GUDS LAND - DET GODE LANDET
Av Charles Hansen
2017.11.14


GUDS LAND - ISRAELS LAND
Av Charles Hansen
2017.09.05


GUDS FOLK - ET FORLØST FOLK
Av Charles Hansen
2017.04.26


GUDS FOLK - ET HELLIG FOLK
Av Charles Hansen
2017.02.13


GUDS FOLK - ET UTVALGT FOLK
Av Charles Hansen
2016.11.08


GUDS ORD - ÅPENBARINGEN I NT
Av Charles Hansen
2016.09.01


Guds ord - Brevene i NT
Av Charles Hansen
2016.05.25


Guds Ord - Apostlenes gjerninger i NT
Av Charles Hansen
2016.05.25


Guds ord - Evangeliene i NT
Av Charles Hansen
2016.05.25


Guds ord - skriftene i GT
Av Charles Hansen
2015.09.01


Guds ord - Profetene i GT
Av Charles Hansen
2015.05.05


Hva ligger bak medienes urettferdige dekning av Israel?
Av
2015.02.23


Guds ord - Loven i GT
Av Charles Hansen
2015.02.10


Guds ords inspirasjon og autoritet
Av Charles Hansen
2014.11.18


Guds rike - fra Herrens dag til Guds dag
Av Charles Hansen
2014.09.03


Guds rike - fra Herrens vredes dag til hans veldes dag
Av Charles Hansen
2014.05.06


Islam på endetidens historiske arena i dyrets skikkelse
Av Gordon Tobiassen
2014.04.07


GUDS RIKE - FRA PINSEDAG TIL FORLØSNINGENS DAG
Av Charles Hansen
2014.02.04


Guds rike - fra Jesu fødsel til hans himmelfart
Av Charles Hansen
2013.11.13


Israel og paktene
Av Thor Evje
2013.11.06


GUDS RIKE - FRA SAMUEL TIL MALAKI
Av Charles Hansen
2013.08.27


Guds rike fra Noah til dommertiden
Av Charles Hansen
2013.04.28


Israels landløfter en viktig nøkkel
Av Gordon Tobiassen
2013.02.24


Guds rike fra evighet til vannflommen
Av Charles Hansen
2013.02.04


Løvhyttefesten
Av Charles Hansen
2012.11.08


Den store forsoningsdagen
Av Charles Hansen
2012.08.30


Basunklangdagen
Av Charles Hansen
2012.05.02


Ukenes høytid
Av Charles Hansen
2012.01.27


Førstegrødens høytid
Av Charles Hansen
2011.11.09


De usyrede brøds høytid
Av Charles Hansen
2011.09.01


Kristentroens jødiske røtter



Av Thor Evje 2006.09.30

Det er god grunn til å minne om hvilken bakgrunn kristentroen har. Mange har visst glemt troens opprinnelse og hva vi har å takke det jødiske folk for. Når jeg tenker på hva som har skjedd opp gjennom historien, og hvordan kristenheten har oppført seg overfor det jødiske folk, blir jeg beskjemmet. Hvordan har vi kunnet ta den jødiske Messias til vårt hjerte og glemme hans folk? Det er nesten som om hele kristentroens begynnelse er radert ut.


Charles Hansen var taler på Ordet og Israels sommerstevne på Gvarv 2006.

1. De første kristne en jødisk sekt
Jesus-bilder
Det er betegnende hva vi kan se bl.a. i bebudelseskirken i Nasaret. Der er det en masse bilder av Maria med barnet. Den hellige familie fremstilles med trekk og karakteristika som om de var fra mange forskjellige land og verdensdeler: Japan, Afrika, Europa, Sør-Amerika, hvit, gul, brun og svart.
Noe lignende ser vi også i Norge. Den kjente Holmsbu-maleren Henrik Sørensen har laget en Kristus-skikkelse som dekorerer alterveggen i flere kirker: Han er lys og blond – helt nordisk. Dette har på en måte sin verdi: Hvert folk identifiserer seg med Jesus og hans mor. Jesus blir frelser for hvert eneste folk. men hvor blir det av Jesu jødiske identitet? Er det kanskje derfor mange har glemt det folk som gav ham til oss?

Jesus var jøde
Jesus var jøde. Han var født av en jødisk mor. Hans slekt er blant kong Davids ætlinger. Han var født i Davids by, Betlehem. Han ble omskåret på den 8. dag. Hans foreldre tok ham med til tempelet da han var 40 dager gammel og bar fram det lovbestemte offer for ham.
Som tolvåring møter vi ham igjen i tempelet. Det var antagelig i forbindelse med hans konfirmasjon, bar mitsva.
Vi vet at han av sedvane gikk i synagogen på sabbaten. Og han holdt de jødiske forskrifter. Det var ingen som kunne sette fingeren på noe i hans liv i forhold til "Loven". Det eneste måtte da være i tilknytning til sabbatsbudet. Da disiplene plukket aks på en sabbat, gned dem ut og spiste, tok han dem i forsvar. Selv hadde han ikke plukket og spist. En annen gang ble han anklaget for å helbrede på sabbaten. Det brøt med fariseernes forståelse av hva som kunne gjøres på denne dagen. Men Jesus forsvarer dette ut fra hva man gjør om en okse skulle falle i brønnen på sabbaten. Det er tillatt å gjøre godt på sabbaten. Sabbaten ble til for menneskets skyld.
Jesus var kledd som jødene skulle. Han bar en kappe med dusker i hjørnene som det var foreskrevet i Skriften. Når han ba, bant han på seg en kapsel på pannen og på hånden.

Disiplene var jøder
Jesus begynte sin virksomhet blant det jødiske folk. Han sa selv at han var utsendt til de fortapte får av Israels hus. Han kalte disipler blant jødiske menn. En gang sendte han 70 stykker ut to og to til sitt folk.

Den kristne menighet besto av jøder
Etter Jesu død og oppstandelse ble det nok en del forandringer. Men disiplene bredte til å begynne med bare evangeliet ut til sitt eget folk. De første troende var ikke så veldig forskjellige fra de andre jødiske grupperinger.
De gikk i tempelet for å be. De fant veien til synagogene på sabbaten for å feire sin gudstjeneste. Men de tidde ikke stille om det de hadde opplevd. Derfor ble de mange steder støtt ut av synagogen, og ble nødt til å danne egne grupper eller menigheter.
Slik vokste en særegen sekt blant jødene fram som ble kalt Nasareernes sekt, ved siden av fariseere og saddukeere som vi kjenner fra Bibelen. Funn av håndskrifter i Qumran har lært oss om nok en jødisk sekt, esseerne.
De første kristne ble altså til å begynne med regnet som én blant flere jødiske sekter. Den viktigste forskjellen på dem og deres jødiske brødre var troen på Jesus som Messias.

Motstand
De forskjellige retninger hadde selvsagt mye felles, ikke minst De hellige skrifter og sin tro på Israels Gud. Selvsagt møter vi også motsetninger. Ikke alle var like begeistret for dette nye som kom. Særlig var motstanden stor blant jødiske ledere i Jerusalem.
Evangeliene avspeiler noe av problematikken. Jesu død ble forårsaket av dem som var redde for dette nye som kom med ham. Noen var misunnelige på ham. Andre var redde for ham. Hvis han vant for mange tilhengere, trodde de at romerne ville overta all makt i landet. Til da hadde folket hatt et visst indre selvstyre og råderett i religiøse saker.

Uheldig språkbruk i NT
En grunn til "kristenfolkets" forfølgelser av det jødiske folk skyldes nok en uheldig språkbruk i NT. Der kan det stå harde ord mot "Jødene". Disse ordene gjelder ikke det jødiske folk som sådan. Det er ord som i første rekke anklager det jødiske folkets ledere fordi de satte igang forfølgelser av de første jødiske kristne.
Da Paulus skriver Romerbrevet, avskriver han ikke det jødiske folk. Tvert imot summerer han opp det jødiske folks fortrinn når han skriver i kap. 9:
"De er jo israelitter, dem tilhører 1) barnekåret, 2) Guds herlighet og 3) paktene, 4) deres er loven, 5) tempeltjenesten og 6) løftene, 7) dem tilhører fedrene, og 8) fra dem er Kristus kommet som menneske".

Alt starter med jødene
Alt startet jo med dem. De kristne er ikke noe uavhengig av det jødiske folk. Kirken er ikke "Det nye Israel" som noen ynder å si det. Nei, vi har fått del med dem i alt det de har fra begynnelsen av.
Dette viser tydelig hvor sterkt kristentroen er knyttet til sin jødiske bakgrunn. Det er derfra den vokser fram. De ikke-jødiske kristne blir av Paulus omtalt som ville grener som er podet inn på det gamle oliventreet som vokser fram med Abraham. Der er Israel de naturlige grener, selv om noen er brukket av fordi de forkaster sin Messias. Dette kan vi lese om i Rom. kap. 11.

2. Gudstjenestens jødiske bakgrunn
La oss nå se på noe av det vi har som på det nøyeste henger sammen med kristentroens jødiske utgangspunkt. Når vi samles til gudstjeneste søndag formiddag, er ikke det noe vi bare har funnet på. Vår gudstjeneste har sin klare bakgrunn i den jødiske sabbats- og gudstjenestefeiring. Ja, vår gudstjeneste inneholder i store trekk det samme som en jødisk gudstjeneste. Det eneste virkelig nye har Jesus selv innstiftet: nattverden.
Vi leser i Apg 2:41-42:
"De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble tre tusen lagt til menigheten. Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene."
Vi har laget en liten huskeregel av dette når vi underviser konfirmantene, og taler om "de fire B´er":
Bibelen (apostlenes lære)
Brorskapet (samfunnet - fellesskapet)
Brødsbrytelsen
Bønnene
Det er svært tydelig at tre av disse "B´er" gjenfinnes i den jødiske gudstjeneste. De har både Bibel, Broskap og Bønn.
I tillegg kan vi i vår kristne sammenheng også ta med en femte "B" - Badet - dåpens bad, som vi har i noen av våre gudstjenester. Dåpen var en forutsetning for at et menneske skulle tilhøre denne jødiske trosretningen. Men dåpen har bakgrunn så langt tilbake som til Israels vandring i ørkenen. Foran inngangen til møteteltet, Tabernakelet, stor et renselseskar av vann. Der måtte presten rense seg før han gikk inn i helligdommen. Slik blir også vi renset i dåpens bad for at vi kan møte Gud.

Røtter tilbake til Moses og Davids tid
Vår gudstjeneste er i sin grunn en jødisk gudstjeneste. Den har igjen røtter helt tilbake til Moses og kong Davids tid.
Når presten messer, er det i fortsettelsen av den jødiske synagogesang.
Kirkebønnen har sin bakgrunn i de bønner jødene ba og fortsatt ber i sin gudstjeneste.
Skriftlesningen er fra en jødisk bok som også blir lest i synagogen, selv om vi i tillegg har med vitnesbyrdet om Jesus Messias.
Salmesangens opprinnelse finner vi i de bibelske salmer som ble sunget i den jødiske gudstjeneste.


3. Høytider og dager
Videre finner vi at våre store høytider utenom jul, har sin bakgrunn i de jødiske høytider, påske og pinse.

Påskefesten
Den jødiske bagrunnen er særskilt klar når det gjelder påsken. Utgangen av Egypt og alt det som hendte i den forbindelse hører med til barnelærdommen, og gir den nødvendige bakgrunn for vår egen påskefeiring. Forskjellen er at Jesus hos oss tar påskelammets plass. Hans død på korset blir utgangspunktet for en ny frelseshandling fra Guds side. Ved Jesu død blir alle som tror på ham fridd ut fra syndens slaveri, og får del i en ny pakt i Jesu blod.
Den første kristne menighet feiret sin påske samtidig som den jødiske menighet, den 14. nisan, uansett hvilken ukedag den inntraff på. (Den jødiske påske kan falle på en hvilken som helst ukedag bare den ikke kommer i konflikt med sabbaten) Først langt senere begynte noen etter hvert å legge påskefesten til nærmest påfølgende søndag, Herrens dag, og på 200-tallet slo denne skikken igjennom. Rom stod i spissen for dette. Og det førte til at Rom etter hvert ble kristentroens sentrum. Dette er nok en del av grunnlaget for en teologi og utvikling som kuttet forbindelsen til troens røtter.

Pinsefesten
Den jødiske pinsefest er mindre kjent for oss. Den har nær sammenheng med påsken, og regnes som en fullbyrdelse av den. Det var en fest til minne om Guds pakt med folket på Sinai og åpenbaringen av Torahen som er grunnleggende i dette paktsforholdet.
I vår pinsefest fullbyrdes også påsken. Skildringen av hva som skjedde den dagen, minner sterkt om Sinai-hendelsen. Det ser vi når vi sammeligner Apg kap. 2 med det som står i 2. Mos. Gud kommer til oss ved Ånden og oppretter den nye pakt med oss. Vi blir tatt inn i hans rike som hans folk, slik som Israel engang ble det. Men vi blir ikke omskåret, men renses i dåpens vann, som kalles hjertets omskjærelse, og får ikke Guds ord på steintavler, men skrevet på hjertets kjødtavler. Slik får vi del med Israel i det de fikk av Gud, paktene og løftene.
Et annet moment i den jødiske pinsen er at det var en grødefest. Da høstet de det første kornet og bar det fram for Gud i takknemlighet.
I vår pinsefeiring minnes vi også den første grøde av evangeliets forkynnelse. Mange mennesker kom til tro og ble døpt den dagen.

Uken og sabbaten
Vi tenker kanskje ikke så mye på det heller, men det går ikke en eneste uke uten at vi står i en jødisk tradisjon. Syvdagers-skjemaet har sin bestemte bibelske bakgrunn, begrunnet i skapelsen.
Den siste dagen i uken er avsatt til hviledag. Med begrunnelse i Guds hvile på den syvende skapelsesdagen, skal også hans folk hvile på denne dag. Det er tilmed fastsatt i Guds pakt med Israel.Vi feirer ikke sabbat som det jødiske folket. Men ingen er vel uvitende om at vår lørdag er ukens siste dag, hviledagen.


4. Moral og gudstro
Budene
Ellers legger vi merke til hvordan hele livet blir formet av vår jødiske bakgrunn. Når vi skal lære om hva som er rett og galt, henter vi hjelp fra den jødiske bibel. Paktsdokumentet fra Sinai, det vi kaller "De ti bud" er svært bestemmende for våre moralske normer både i kirke og samfunn.
I den jødiske bibel henter vi også fram de ord som er blitt øverste norm for vår kristne moralske tenkning, det dobbelt kjærlighetsbudet og Den gylne regel.
Tenk på hva som skjedde da kristentroen kom til Norge. Synet på mennesket ble helt forandret, og dermer sed og skikk og lovverk. Det står i Bibelen at Gud skapte mennesket lite ringere enn Gud, til tross for at vi er skapt av jordens støv og mold. Så ble det slutt på drap og utsettelse av barn.
Nå ser vi hvordan mennskesynet igjen forandres etter som avkristningen går sin gang. Hvalen vurderes høyere enn barnet i mors liv.

Religion og gudstro
Vi må heller ikke glemme å nevne det viktigste av alt: Vår tro på Den ene sanne Gud, himmelens og jordens Skaper, vår Far i himmelen, har vi fått gjennom det jødiske folket.
Vi husker fortellingen om Moses. Han møtte Gud i forbindelse med synet av den brennende tronebusken. Der åpenbarer Gud sitt navn for ham. På hebraisk skrives det med de fire bokstavene JHVH, og uttaltes sannsynligvis Jahve.
Det står slik i 2. Mos 3:13-15:
Da sa Moses til Gud: "Men når jeg kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare?" Da sa Gud til Moses: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: Jeg Er (Æhjæh) har sendt meg til dere". Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren (JHVH). fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sent meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid".
Det er ikke enkelt å oversette navnet. Vår Bibel bruker her "Jeg Er". Men ordet betyr mer enn at Gud er til og sitter et sted i himmelen. Ordet kan også oversettes med: Jeg Gjør, Jeg Handler.
Israels Gud er en Gud som er i virksomhet. Han griper inn og frelser sitt folk fra trellehuset i Egypt med veldige tegn og under. Han følger dem dag for dag, gir dem mat og vann og det de trenger. Han er en levende Gud som bryr seg om dem.
Videre ser vi i 2. Mos 34:6 hvordan Gud åpenbarer sin herlighet for Moses:
Herren gikk forbi rett foran øynene på ham og ropte: "Herren, Herren er en en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet".
Tenk på hva Gud har valgt å åpenbare for oss: All sin godhet! Han ønsker å favne alle verdens mennesker med sin frelse. Han tilgir synd og skyld og brott. Til ham kan vi komme med vår svikt og våre nederlag.
Israels Gud er den eneste sanne Gud. Vi kjenner ikke til noen monoteistisk religion i historien før den jødiske tro. Gjennom en møysommelig kamp mot omverdenes mange guder, ble det jødiske folket ført gjennom fristelser og fall til de endelig ble stående som et lyspunkt for alle midt i all hedenskapen. Men det har kostet Israel dyrt å gi oss vår tro på den ene sanne Gud.

Troens innhold
Til sist vil jeg nevne at det også er fra dem vi har fått troens innhold. Fra Bibelen henter vi vårt håp, vår tro på oppstandelsen og det evige liv.
Fra det jødiske folk har vi fått vår Frelser, Jeshua HaMaschia, og alle ordene som er fylt med så dypt et innhold som: Nåde, frelse, rettferdiggjørelse, syndenes forlatelse og kjærlighet.

Oppsummering
Hva hadde vi vært uten dette folket som ble valgt ut av Gud for å bringe Guds velsignelsen ut til alle jordens slekter? De står der fremdeles som et tegn for oss, et tegn på Guds storverk og trofasthet, og Guds kjærlighet.
Takken går til Israels Gud som har sett til oss i sin nåde. Han valgte ut en mann, Abraham, og gjennom han et helt folk for å bringe frelse og forløsning til hele den falne menneskeslekt.
Derfor skal og må vi ikke glemme det folk som har formidlet dette til oss. Vi må ikke glemme våre jødiske røtter. Det er som å sage av den grenen vi sitter på.

Oliventreet
Paulus bruker et talende bilde om forholdet mellom jøder og de andre folkeslag som kom til tro på Jesus. Det er til stor sorg for ham at mange av hans landsmenn forkastet sin Messias. Han skriver om oliventreet Israel i Rom 11:16b – 23:
"Er roten hellig, er grenene det også. Noen av grenene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten. Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg! Du sier kanskje: "grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn." Javel, men de ble brukket av på grunn av vantro, og du blir stående på grunn av tro. Vær ikke overmodig, men frykt Gud! Sparte han ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg. Så ser du altså at Gud er både god og streng. Streng er han mot dem somer falt, men mot deg er han god, dersom du holder fast på hans godhet. Ellers skal du også bli hogd av. Men også de andre skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen.
Når vi husker på alt dette, burde vi ta lærdom av det. Må vi aldri glemme hva vi har å takke det jødiske folk for. ?
 

GAVER TIL ORDET OG ISRAEL

Alle som ønsker å gi en gave til Ordet og Israel kan innbetale denne til vår bankkonto: 7874 06 25224.


JOFFI Norge - bankkonto: 1503 27 18318



Joffi Norge er ungdomsarbeidet til bevegelsen Ordet og Israel. Vi er en bevegelse som har det formål å fremme Bibelens syn på Israel og det profetiske ord blandt ungdommer i Norge. Den måten vi ønsker å gjøre det på er blant annet ved å arrangere turer til Israel for ungdom. Vi ønsker også å bygge opp et godt arbeid i Norge, gjennom Joffi-grupper, leirer/konferanser, møter, og Ordet og Israels sommerstevne.

Gave til vårt ungdomsarbeid! Bruk bankkonto 1503.27.18318

Vi trenger din støtte for å kunne gi ungdom i dag bedre kjennskap til Bibelen, Israel og det jødiske folk.

Vil du også ha skattefradrag for din gave til oss? Send oss ditt fødselsnummer (11-siffer). Alle gaver mellom kr 500,- og kr 12.000,- gir rett til skattefradrag.

Ønsker du å bli fast giver? Sender du oss ditt fødselsnummer og beløpet du ønsker å støtte oss med i måneden, kvartalet, halvåret eller lignende og oppretter fast trekk fra din bankkonto i banken/nettbanken din
For å bli fast giver eller registrere ditt fødselsnr. eller andre spørsmål. Bruk kontaktskjema under.


Lytt til jødiske familier som feirer sjabbát sammen i Jerusalem



Det er en opplevelse å se og høre disse jødiske familier som synger og spiser sammen som en innledning til sjabbáten. Spesielt er det gripende å se barnas glede og engasjement.


Ny bok fra Charles Hansen



Boken "Husholdninger, hemmeligheer og høytider" kan nå bestilles fra vårt kontor.


Annonse



Til hjemmeside, klikk på Annonse øverst!


Bli medlem av Ordet og Israel!



Kanskje du allerede er abonnent på vårt blad Ordet og Israel? Hvorfor ikke også bli medlem av bevegelsen, og på denne måten støtte vårt arbeide? Jo flere medlemmer vi blir, jo sterkere opinion kan vi være for Israel og det jødiske folks sak.

Medlemsavgift kr. 350,- pr. år, kr, 200,- for pensjonister og studenter. Medlemsskap pensjonistektepar kr. 300,-, og medlemsskap ektepar kr. 600,-. Medlemsskap for Joffi(ungdom) er gratis.

Kun abonnement på blad kr. 100,- pr. år.

Kontakt vårt kontor ved å klikke på blå overskrift.


Mange lokale grupper i Ordet og Israel



Ordet og Israel har nå 19 lokale grupper i sving rundt i landet. Shalomgruppen i Oslo, Haldengruppen, Mevasseretgruppen i Fredrikstad, Hatikvagruppen i Tysse ved Bergen, Larvikgruppen, Giskegruppen ved Ålesund, Tønsberggruppen, Sandefjordgruppen, Altagruppen, 2 bibelgrupper i Vestfold, Verningengruppen i Vestfold, Israelgruppen i Kristansand, Israelgruppen i Trondheim, Israelgruppen i Bergen, Israelgruppen i Stavanger, Shofargruppen i Mandal samt Ordet og Israelgruppen i Haugaland, samt i Folloregionen i Akershus.



Video med jødisk morgenbønnesang



Denne oppmuntrende og lystige videoen med en religiøs jødisk morgensang, sunget av de jødiske sangerne i Yigdal by Kol Ish – From Daily Jewish Prayer.

Under morgenbønnen i synagogen drømmer disse 5 jødiske gutter om tiden på kibbutzen.

Klikk på blå overskrift og husk å se på videoen med full skjerm!


VIDEO - Davids 3.000 år gamle by er åpnet for turister



Ved å klikke på blå overskrift kan du se en fantastisk DVD fra YouTube fra kong Davids 3000 år gamle Jerosjalayim.


KONTAKT Ordet og Israels kontor



Sekretær Arve Solberg

Kontoradresse: Håvundv. 187, 3714 Skien
E-mail: kontor@ordetogisrael.no
Telefon: +47 913 96 815
Bankkonto: 7874 06 25224

Formann: Gunnstein Nes, tlf. +47 970 74 750

Reisesekretærer: Charles Hansen, tlf. +47 480 07 163
Gordon Tobiassen, tlf. +47 926 48 972

Ansv. redaktør: Dagfinn Nese, tlf. +47 924 03 414

Infokonsulent: Ole Bernhard Sørbøe, tlf. +47 458 71 980
E-mail: obsorboe@ordetogisrael.no


Årsmelding for 2016-2017 MED ÅRSREGNSKAP FOR 2016



Joffi Norge på



Joffi Norge er Ordet og Israels ungdomsarbeide. Her vil JOFFI-styret legge ut aktuelt Israelsstoff.

Klikk på blå overskrift, og du vil komme inn på Joffi Norges Facebookside!


Ønsker du info om Israel til din e-mail?

Ordet og Israel sender ut regelmessig informasjon og nyheter til alle som ønsker dette.

Klikk på overskriften og oppgi navn og e-mailadresse så vil du få nyheter tilsendt fra oss.

Din e-mailadresse forblir skjult ved alle utsendelser av info.


Boken "Jerusalem"



Ordet og Israel sender i disse dagar ut en ny bok om Jerusalems historie skrevet av Kjell Furnes.

Mer om boken, klikk på blå overskrift!


Besøk Ordet og Israel i Danmarks hjemmeside



Kontoret i Danmark

Helt siden Den norske bevegelsen Ordet og Israel startet i 1978, har vi stått i nær kontakt med vår eldre søsterbevegelse i Danmark.



Med Israel for Fred MIFF



Ordet og Israel er organisatorisk medlem av organisasjonen Med Israel for Fred - MIFF. MIFF driver et meget godt informasjonsarbeide om Israel og Midt-Østenkonfllikten.


Ordet og Israel (Norge) på





Hjelp Jødene Hjem er vår samarbeidspartner



Ordet og Israel står bak Hjelp Jødene Hjem. Vi er representert i organisasjonens representantskap.


Felleskomiteen for Israel - FKI



Felleskomitéen for Israel er et nettverk av norske organisasjoner som på ulikt vis arbeider for Israel og det jødiske folk. Ordet org Israel sammen med Israels venner på Stortinget samt flere Israelvennlige organisasjoner står bak komiteen. Styreleder er Conrad Myrland fra Med Israel for Fred.


Ny bok til salgs på vår nettbutikk



Denne boken selger vi nå for nedsatt pris kr. 110,-. Det er en meget god bok, som vi kan anbefale på det beste, og som blant annet tar for seg temaet Israel og endetiden.

Den kan også med fordel brukes i bibelstudiegrupper. Forfatteren er Ordet og Israels fylkessekretær i Trøndelagsfylkene, Kristian Fagerli.

Boken kan bestilles fra vårt kontor, klikk på overskriften!


Besøk Jerusalem Biblical Zoo



Midt i Jerusalem finner du Jerusalems bibelske hage med alle Bibelens dyr. 750.000 israelere og utenlandske turister besøker hagen hvert år.

Klikk på blå overskrift og se videoen!


Sangen El Shaddai - Gud den allmektige



El Shaddai, hebraisk for Gud den allmektige. Kanskje det fineste navn på Israels Gud.

Sangen blir sunget av Amy Grant og er tekstet. Flotte malerier fra Jesu liv følger sangen.