Guds ord - Profetene i GT
Av Charles Hansen 2015
Den oppstandne Jesus ved graven
Den hebraiske bibel som var Jesu bibel, var tredelt. Det går fram av
Jesu ord til Emmausvandrerne:Han begynte fra Moses og fra alle
profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om
ham". Luk. 24:27.
Med uttrykket "profetene" mente Jesus skriftprofetene,
som har skrevet ned de profetiske skrifter i GT. Av dem var det mange i
Israel, som det går fram av Hebr. 1:1: "Etter at Gud i fordums tid mange
ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene". For
jødene var de profetiske skrifter todelt: De tidligere profeter, Nevi'im
Rishonim, og de senere profeter, Nevi'im Acharonim.
Til de tidligere profeter ble disse regnet: Josva, Dommerne,
Samuelsbøkene og Kongebøkene. Samuelsbøkene ble regnet som èn bok.
Likeså ble Kongebøkene regnet som èn bok. Fire bøker utgjorde altså de
tidligere profeter. De var typiske historiske bøker. Men siden de
inneholdt mange profetfortellinger, ble de regnet blant de profetiske
skrifter. Dessuten hevdet de jødiske skriftlærde at disse skrifter var
skrevet av profeter. Josv. 24:26.
Samuel skulle ha skrevet Dommerboka og Jeremia Kongebøkene. Til de
senere profeter ble disse fire skrifter regnet: Jesaja, Jeremia og Esekiel foruten
Tolvprofetboka, som besto av: Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum,
Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja og Malaki. Vi merker oss at Daniel ikke blir
regnet med blant de
senere profeter av de jødiske skriftlærde. Grunnen må være bokas særpreg.
Profetene var kalt av Gud selv for sin oppgave. Amos kunne si: "Herren
tok meg fra buskapen, og Herren sa til meg: Gå og vær profet for mitt
folk Israel"! Amos 7:15. Med profetoppgaven fulgte en spesiell
utrustning. Typisk er hva som sies i 1.Sam. 9:9: "I gammel tid sa folk i
Israel når de gikk avsted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til
seeren! For den som nå kalles profet, kaltes i gammel tid seer". Siden
profeten slik representerte Gud, ble han kalt en "Guds mann". 1.Sam.
2:27. 9:6. Når han profeterte, sa han fram hva Gud ville ha fram. 1.Kor.
14:3. I profetutsagnene var det derfor vanlig at det lød: "Så sier
Herren". Esek. 3:11. De sanne profeter i Israel bar altså ikke fram sine
egne ord, men Guds ord. Apostelen Peter kan slå fast: "Dere vet først og
fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning.
For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de
hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd". 2.Pet. 1:20-21.
Profetene var sterkt grepet av Gud når de bar fram de profetiske
budskap. Det nevnes derfor at "Herrens hånd" kom over dem. Esek. 1:3.
3:14. Profetene kunne også til tider illustrere budskapet med
symbolhandlinger. Jes. 20:2-4. Jer. 16:1-4. Profetien kunne være
tilbakeskuende og gjelde fortiden. 1.Mos. 1:1-31. Profetien kunne være
samtidsprofeti og gjelde nåtiden. Jer. 2:13. Og profetien kunne være
forutsigende og gjelde fremtiden. Jer. 29:10-11.
I Josvas bok hører vi om hvordan løfteslandet Kana`an ble inntatt av
Israels folk under Josvas ledelse. Nøkkelordet i boka er inntok. Josv.
6:20. I Dommerboka hører vi om frafall fra Herren og frafallets
konsekvenser, men også om hvordan Herren frelste ved dommere. Bokas
nøkkelord er frelser. Dom. 3:9.15. Samuelsbøkene beretter om
kongedømmets innføring i Israel og dets karakter. Likeså om de to første
kongene Saul og David. Bøkenes nøkkelord er: Herren, hærskarenes Gud.
1.Sam. 1:11. 2.Sam. 5:10. Kongebøkene beretter om kongedømmets videre
utvikling i Israel fra Salomo av, om rikets deling og om bortføringen av
de ti stammer og senere de to stammer. Bøkenes nøkkeord er: Herren
styrte det slik. 1.Kong. 12:15.
I de senere profetene Jesaja, Jeremia, Esekiel og Tolvprofetboka lyder
det advarsler til Israel og dessuten etiske råd. I Jesaja er
nøkkelordet frelse. Jes. 52:10. I Jeremia er nøkkelordene: Vend tilbake.
Jer. 3:14.22. I Esekiel er nøkkelordene Herrens herlighet. Esek. 1:28.
Hoseas nøkkelord er mann og kone. Hos. 2:2. Joels nøkkelord er: Jeg vil
utgyte min Ånd. Joel 3:1. Amos' nøkkelord er: Jeg vil sende ild. Amos
1:4. Obadjas nøkkelord er: Som du har gjort, skal det gjøres med deg.
Obad. v.15. Jonas nøkkelord er angre. Jon. 4:2. Mikas nøkkelord er: Hva
som er godt. Mika 6:8. Nahums nøkkelord er: En nidkjær og hevnende Gud.
Nah. 1:2. Habakkuks nøkkelord er: Hvorfor og hvor lenge. Hab. 1:2-3.
Sefanjas nøkkelord er Herrens dag. Sef. 1:7. Haggais nøkkelord er: Legg
merke til. Hagg. 1:5.7. Sakarjas nøkkelord er: Ved min Ånd, sier Herren.
Sak. 4:6. Malakis nøkkelord er: Men dere sier. Mal. 1:6-7.
Kristus er mye omtalt i det som kalles profetene i GT. I Josvas bok
kalles han for "høvdingen over Herrens hær". Josv. 5:14. I Dommerboka
kalles han for "Herrens engel". Dom. 2:1. Jesaja omtaler både den
lidende og den herskende Messias. Jes. 53:5-8. 11:4. Disse to sider ved
Kristi gjerning skapte frustrasjon hos profetene. "De gransket hvilken
eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han
forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter". 1.Pet. 1:11.
Men Kristi lidelser og hans herlighet forklarer for oss at det var
nødvendig med Kristi første og andre komme. Sak. 8:3. Kristi fødested
Betlehem er omtalt av profeten Mika. Mika 5:1. Kristi virkeområde er
omtalt av profeten Jesaja. Jes. 9:1-2. Kristi gjerning har ikke vært
forgjeves. Apostelen Peter sier: "Ham gir alle profetene det vitnesbyrd
at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn".
Apg. 10:43. Ved Kristi gjenkomst vil Herrens dag komme og sette
sluttstrek for denne tidsalder. Jes. 2:10-22. Som følge av dette vil den
kommende tidsalder bryte inn, der både Israel og skaperverket er
gjenreist. Sak. 14:1-9. Skriftprofetenes ord i GT er både sanne og
troverdige. Vi kan si med apostelen Paulus: "Jeg tror alt det som er
skrevet i loven og i profetene". Apg. 24:14.