Matteus, het en av tollerne på det viktige tollstedet Kapernaum. Han var forhatt av sine landsmenn fordi han var i Romerrikets tjeneste. En dag opplevde han virkelig å bli elsket. Jesus som hadde slått seg ned i denne byen, møtte denne Matteus. Kjærlige og myndige ord lød da til denne tolleren: «Følg meg»! (Mat 9,9). Det resulterte i at han sluttet å være i Romerrikets tjeneste. Han kom isteden i et annet rikes tjeneste. Det var jo selveste kongen som hadde kommet til ham.
Det gikk opp for Matteus, og det dokumenterer han i Matteusevangeliet. I kapittel 1 får vi høre at Jesus er av kongeætten. Han kan føre sin slekt tilbake til kong David. Jesus har altså juridisk rett til tronen. I kapittel 2 får vi høre at Betlehem i Judea er Jesu fødested. Profeten Mika hadde forutsagt at Messias skulle komme fra den byen. Til denne byen kom langveisfarende stjernekikkere, som skjønte at en konge var født.
Først som moden mann sto Jesus offentlig fram som konge for Israel, etter at en slektning hadde forberedt folket. Og Jesus viste seg å være skikket til konge. Han seiret over alle slags fristelser. Kongeverdigheten viste seg også i de mange undergjerninger som nevnes i kapitlene 8 og 9.
Kongens ankomst til denne jord førte også med seg hans rikes ankomst. Av den grunn var hans budskap: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær»! (Mat 4,17). Jesus ville m.a.o. bringe det styresettet som råder i himmelen til jorden.
Ved Sinai hadde Herren blitt Israels konge. Men etter hvert ville de ha det som hedningefolkene. De krevde Saul som sin konge. Dette vet vi ikke førte noe godt med seg. Gjennom Jesus henvendte Gud seg på nytt til Israel for å bli deres konge.
I Bergprekenen som vi finner i kapitlene 5 – 7, hører vi derfor om hvordan en kommer inn i og hva som er standarden i hans rike. Men om både Døperen Johannes, Jesus og de tolv apostler mante til omvendelse, så ble det ingen folkeomvendelse. Jesus ropte sitt ve over flere av byene. Det nevnes i kapittel 11. Og så i Mat 12,18 siteres følgende fra profeten Jesaja: «Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene». Dit har Herren måttet vende seg, siden han ble forkastet i Israel.
Forkastelsen var forutsagt i profetordet, men hva forkastelsen resulterte i ble først avslørt av Jesus. Og avsløringen kom for dem som trodde på ham: «Dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier». Matt. 13:11. I kapittel 13 kommer så kongen med sju lignelser som forteller himlenes rikes hemmeligheter. Det er om de kår himlenes rike har på jorden i dag. Det er et blandet bilde Jesus tegner med både hvete og ugress og god og dårlig fisk. Men slik fremtrer jo den offisielle kristenhet. Men midt i alt dette finnes «en meget verdifull perle» (Mat 13,46). Det er den menigheten som Jesus bygger i denne tid. Der råder i dag det samme styresett som i himmelen.
Når Jesus har bygd ferdig sin menighet, kan han herske sammen med den over jorden. I kapitlene 24 og 25 hører vi derfor om den offisielle opprettelsen av Himlenes rike på jord. I dag er jo kongen usynlig til stede.
Men en dag kommer han synlig: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone» (Mat 25,31). Der har Jesus rett til å sitte ikke bare fordi han er av kongeætten, men fordi han også har skapt jorden og kjøpt den tilbake til Gud.
Jesus er kongen som har brutt den ondes makt og som er gitt all makt i himmel og på jord. Ikke til å undres over at han vil ta i bruk denne makten fullt ut en dag. Det er når hans folk Israel villig sier til kong Jesus: «Velsignet være han som kommer i Herrens navn»! (Mat 23,39).
