Den første oppstandelse

Af Arve 10. June 2020

Av Johnn Hardang

Oppstandelsen hører med til kjernen i den kristne tro. Den er en dyp kilde til trøst og håp. Johnn R. Hardang tar oss med i et dypdykk, som vil gi deg oversikt og stor glede over temaet.

***
UTTRYKKET «DEN FØRSTE OPPSTANDELSEN» er bare brukt to ganger i Bibelen og begge gangene i samme bibelavsnitt. Men begrepet er ofte omtalt, særlig i Det Nye Testamentet.
Det er i Bibelens siste bok vi møter uttrykket «den første oppstandelsen», Åpb. 20,4-6 lyder slik:
Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller sin hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelsen.Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år.

Ser vi nøye på dette bibelavsnittet, legger vi merke til to konkrete fakta:

- Den første oppstandelsen vil finne sted mellom den store trengsel og tusenårsriket,
- og den første oppstandelsen vil bare berøre mennesker som trodde på Kristus, og som derfor ikke ville bøye seg for Antikrist.
Men det er mer å si og la oss først understreke to viktige kjensgjerninger:

- Israel, Guds utvalgte folk fra den gamle pakt. Dette er et jordisk folk som Herren har handlet med gjennom historien, som han fortsatt holder sin hånd over, og som han en gang i framtiden vil bruke for å vise verden sin herlighet.

- Menigheten, den kristne kirke, er Guds utvalgte folk i den nye pakt. Dette folket består av alle som etter pinsedag kom til tro på Jesus og delte fellesskapet med ham.
Når det er så viktig å skille mellom Israel og Guds menighet, er det fordi «den første oppstandelsen» har med Guds menighet å gjøre.

Hvordan skal vi så forstå uttrykket «den første oppstandelsen»? La oss nevne noen viktige punkter:

1) Bibelen taler om to oppstandelser.

Mange kristne har en forestilling om at det bare finnes én oppstandelse og at denne oppstandelsen kommer på «den siste dag», altså ved verdens ende. Men slik taler ikke Bibelen. Dette er den første oppstandelsen, sier Åpb. 20,5.

Det må bety at det også er en siste oppstandelse. Og dette bekreftes i det samme verset, der det står:
Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var gått. Det som vil skje i den siste oppstandelsen er beskrevet mot slutten av kapittelet i Åpb. 20,11-15. Og det som beskrives her, er noe ganske annet enn det som vil skje i den første oppstandelsen.

2) Mellom de to oppstandelsene ligger en periode på minst tusen år.

Også dette understrekes i det bibelverset vi nettopp har sitert, Åpb. 20,5 og kan uttrykkes slik: Den første oppstandelsen vil finne sted før tusenårsriket. Den siste oppstandelsen vil komme etter tusenårsriket.
Flere kristne uttrykker at de ikke tror på et framtidig tusenårsrike. De mener «tusenårsriket» er et uttrykk som må forståes symbolsk. For disse vil det meste av det som sies i denne artikkelen virke ganske meningsløst. Imidlertid er Bibelen tydelig på at tusenårsriket er et framtidig rike, der Israel kommer tilbake i sentrum for Guds store frelsesplan. Dette blir en gyllen tid for hele skaperverket, og et rike med hvile og fred.

3) Det brukes ulike uttrykk for å beskrive de to oppstandelsene.

Ett av ordparene har vi allerede nevnt: Den første oppstandelsen og den siste oppstandelsen. Et par andre ordpar som taler om det samme er:

I Joh. 5,24-29 taler Jesus om oppstandelsen på flere måter. Han nevner det som skjer når et menneske blir frelst, men også om en oppstandelse som ennå hører fremtiden til. I v.24 står det slik:
- Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mine ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.
Dette er frelsesbudskapet: Å bli frelst er som å oppleve en oppstandelse fra de døde. Man går over fra døden til livet. Men så leser vi videre i v. 28-29:
- Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle dom er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.
Merk deg de to uttrykkene: Livets oppstandelse og Dommens oppstandelse – altså ikke dødens oppstandelse. Dette sier ikke bare at det er to utganger på livet, men at det også er stor forskjell på disse to oppstandelsene. Noen vil fortsatt ha livssamfunn med Jesus i evigheten, slik de hadde her i tiden. Andre ville ikke ha med Jesus å gjøre. De blir dømt etter sine gjerninger og går fortapt.

Det andre ordparet er dette: «Dødes oppstandelse og oppstandelsen fra de døde».
Bibelen taler mye om «dødes oppstandelse». Altså skal de døde en gang skal stå opp og møte Gud ansikt til ansikt. Døden er ikke det siste for noe menneske.
Men Bibelen taler også om en «oppstandelse fra de døde». Og dette er noe ganske annet: Her sies det at én eller noen på et gitt tidspunkt skal stå opp fra de døde, mens de andre døde ikke oppstår.

Jesus talte flere ganger om «oppstandelsen fra de døde». I Mark 9,9-10 avsluttes historien om det som skjedde da tre av Jesus disipler fikk være med opp på «forklarelsens berg». Disse tre hadde sikkert mye å samtale om på veg ned fra fjellet. Markus skriver:
- Og da de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde. De holdt fast ved dette ordet, og de talte med hverandre om hva det er å stå opp fra de døde.
Dette hadde de nemlig aldri hørt om tidligere. Og når Paulus i Filipperbrevet skal sette ord på sitt høyeste ønske, sier han: - Om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde. Fil 3,11 Paulus lengtet etter å få del i den første oppstandelsen. Livets oppstandelse. Oppstandelsen fra de døde.

4) Bibelen bruker den jødiske innhøstningen som en illustrasjon på den første oppstandelsen.

Dette er nok det mest avklarende i forhold til budskapet om «den første oppstandelsen»: Den jødiske innhøstningen var delt i tre avdelinger som kom på hvert sitt tidspunkt:

4.1 Først kom første-grøden. Den første og en ganske liten del av avlingen, som alltid skulle bæres fram for Guds ansikt. Dette skulle skje den første dag i uken, altså den første ukedagen etter sabbaten. Ref. 3. Mos 23,9-11.

4.2 Deretter kom hoved-høsten. Dette var den store innhøstningen, der det meste av grøden – enten det var korn eller frukt – skulle i hus. Nå var alle mann i arbeid.

4.3 Til slutt kom etter-høsten. Høstfolkene måtte ikke ta inn alt kornet fra åkrene eller all frukten fra hagene. Noe skulle være igjen, enten i hagen eller i ytterkanten av jordene. Dette var for de fattiges skyld, de som verken eide åker eller hage. De skulle nå få høste inn alt det som høstfolkene hadde latt stå igjen. Historien om Rut ute på åkeren til Boas er historien om hun som var på etterhøst: Hun samlet det som høstfolkene hadde latt stå igjen.
Nettopp disse bildene bruker Paulus som illustrasjon på den første oppstandelsen og i 1 Kor 15,20-24 leser vi.
Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.
For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.
Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.
Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
Her framstilles den første oppstandelsen med varme farger og klare streker, så ingen trenger å misforstå.

4.1 Førstegrøden - Kristus. Den første oppstandelsen er alt i gang! Som førstegrøden skulle bæres fram for Guds ansikt dagen etter sabbaten, slik oppsto Jesus fra de døde på den første dagen i uken. Som førstegrøden var et varsel om at innhøstningen nå var i gang, er Jesus et varsel i himmelen om at det snart vil komme flere. Og som førstegrøden var en kvalitetsgaranti – som førstegrøden er, slik vil også resten av avlingen være – slik varsler Jesus at de som snart kommer etter han til himmelen vil være like rene og fullkomne som han. En svimlende tanke.

4.2 Hovedhøsten - De troende. Litt senere i 1. Kor. 15, det store oppstandelseskapittelet i Bibelen, skildrer Paulus hovedhøsten på denne måten:
Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. v. 51-52
Når Jesus kommer igjen, kommer han som frelser for de troende som allerede var døde før han kom og for den generasjon av troende som lever den dagen han kommer. Disse vil slippe døden, og bli med i den store hoved-innhøstningen.
I 1. Tess 4,13-18 skriver Paulus enda mer utførlig om dette. Her er den samme hoved begivenheten skildret, med trøsterike og om mulig enda vakrere ord.

4.3 Etterhøsten – Trengselstidens troende. Etterhøsten er den siste avdelingen i den første oppstandelsen som helt konkret blir skildret i Åpb. 20,4-6 og som vi løftet fram helt i begynnelsen. Etterhøsten handler om trengselstidens troende. De vil også få del i den første oppstandelsen. Dette vil bli en overraskende stor etterhøst. Selv om det koster livet å bekjenne Jesu navn i disse dagene, vil Herren også her vinne seg en stor lønn for sin smerte og mange kommer til tro og blir frelst.

Åpb. 7,9-17 forteller klart og tydelig at det dreier seg om mange,
- Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto for tronen og for Lammet, kledd i lange, hvite kapper, og med palmegreiner i sine hender. v?
Hvem er den store hvitkledde flokken, som var flere enn det gikk an å telle? Svaret finnes i v.14:
- Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite Lammets blod
De hundre og førtifire tusen Disse som er nevnt Åpb. 7,1-8 er fremdeles på jorden. Dette er jøder, som både er beseglet og beskyttet for trengselsnatten. Men den store, hvitkledde flokken er i himmelen. Dette er etterhøsten i den første oppstandelsen. Også disse tilhører Guds menighet på jord, og holder fast på løftene om et evig liv.

Avslutning
La dette være mitt bidrag i å framstille Bibelens budskap om den første oppstandelsen. Dette budskapet gir både himmel over livet og kraft til å leve som kristen i hverdagen.
Det er sant, slik vi leste det i Åpb 20,6: - Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Hovedhøsten vil finne sted når Jesus kommer igjen for å hente sitt folk med seg til himmelen.

JOHNN R. HARDANG

Johnn Hardang arbeider til daglig som radio- og TV-pastor i P7 Kristen Riksradio. Han har vært både lærer og rektor på Bildøy Bibelskole.