Guds land - det gode landet

Av Charles Hansen

Gud har gitt sitt eget land som gave til sitt eget folk Israel. Salm. 78:55. Gjennom Moses ble Israel ført ut av Egypt, men gjennom Josva ble Israel ført inn i Kana’an. Josv. 1:5-6. Gud er god imot Israel og ga dem derfor «det gode landet». 5.Mos. 8:10. Da israelittene inntok det, trengte de ikke å opparbeide landet. Det lå der ferdig og ventet på dem, som forutsagt i 5.Mos. 6:10-11: «Store og gode byer som du ikke har bygd, hus fulle av gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet». Inntagelsen av Kana’an ble derfor en stor overgang for et folk som hadde trasket i ørkensand i førti år. De fikk oppleve at trosrapporten som speiderne Josva og Kaleb kom med, stemte: «Det landet som vi dro igjennom for å utspeide, er et overmåte godt land. Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette landet og gir det til oss – et land som flyter med melk og honning». 4.Mos. 14:7-8.

Det var virkelig et variert land som Gud ga Israel: «Et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene». 5.Mos. 8:7-9. Et slikt variert land finnes i Israel i dag med bananplantasjer og appelsinlunder, med kobberminer og et ørkenlandskap som blomstrer mer og mer. Dagens Israel er ikke større enn et norsk fylke. Fra den libanesiske grense i nord til Eilat i sør, er det mindre enn femti mil. Og på det bredeste fra Gaza ved Middelhavet til Dødehavet, er det mindre enn tolv mil. Men dagens Israel er i hvert fall en del av det Stor-Israel som Abraham i sin tid fikk løfte om. 1.Mos. 15:18-21. Dette løftet fikk aldri en fullstendig oppfyllelse verken på Josvas tid, på Davids tid eller på Salomos tid. Men når Jesus Kristus gjenreiser riket for Israel, vil landløftet få sin fulle oppfyllelse. Salm. 37:11. Jes. 60:21.
Dette gode landet ligger veldig sentralt. Det er som et knutepunkt mellom ulike verdensdeler. Esek. 5:5. Som Guds spesielle arvedel på jorden, bærer Herren omsorg for dette landet. 5.Mos. 32:9. Moses uttrykte det slik for folket: «Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende». 5.Mos. 11:12. Dette gode landet har imidlertid ingen store elver. Derfor er landet avhengig av Gud. Også det ble nevnt av Moses : «Dersom dere nå er lydige mot mine bud som jeg gir dere i dag, og elsker Herren deres Gud og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel, da vil jeg gi landet regn i rette tid, tidligregn og senregn, så du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje». 5.Mos. 11:13-14.

Grunnet Israels gjenstridighet har dette løftet slettes ikke alltid blitt en virkelighet for dem. Isteden har hedningefolk invadert dem. Da er det typisk hva vi leser i Joel 1:6-7: «Et folk er dratt opp mot mitt land, mektig og talløst. Dets tenner er løvetenner, det har jeksler som en løvinne. Mine vintrær har de ødelagt, mine fikentrær har de knekket – de er avplukket og bare, deres greiner er hvite». Gjennom slike hendelser har Israel mistet oppholdsretten i landet for en tid. 3.Mos. 26:33. Men Israel har aldri mistet eiendomsretten til dette landet. 1.Mos. 17:8. Derfor ser vi en gjenforening av Israels folk og land i vår tid. Profeten Jeremia sier: «Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! – men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg ga deres fedre». Jer. 16:14-15.

Det er virkelig «det fagre land» som jødene foretar oppstigning til i disse dager. Dan. 8:9. Tidligere sumpområder er blitt til dyrkbar mark og vanningsteknikker har fått ørkenen til å grønnes. Til og med fiskeoppdrett har en i dag i områder som tidligere var ørken. En ser mer og mer at Esek. 36:34-35 går i oppfyllelse: «Det landet som var lagt øde, skal bli dyrket, det som lå der som en ørken for øynene på hver mann som gikk forbi. Da skal de si: Dette landet som var lagt øde, er blitt som Edens hage». Skjulte skatter i form av naturgass og olje, er kommet for dagen i senere år. Og mineralrikdommer i Dødehavsområdet har vært vel kjent i mange år. En forstår med dette bedre enn noensinne, at fiender vil komme til det gode landet ved årenes ende «for å rane og røve og ta hærfang». Esek. 38:12. Men en dag vil det konfliktfylte være borte fra Israels land: «Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter». Jes. 60:18