Guds ord - Skriftene i GT

Af Arve 25. October 2017

Den hebraiske bibel som var Jesu bibel, var tredelt. Det går fram av Jesu ord til Emmausvandrerne: "Han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham". Luk. 24:27.



Av Charles Hansen 2015.

Jerusalem. Foto: Sindre Sørhus

Med uttrykket "Skriftene" mente Jesus de bøkene i GT som ikke går under kategorien loven og profetene. Ketuvim er den hebraiske betegnelsen på skriftene. Opprinnelig besto skriftene av disse elleve bøker: Salmenes bok, Jobs bok, Salomos ordspråk, Ruts bok, Høysangen, Forkynneren, Klagesangene, Esters bok, Daniel, Esra og Nehemja, som ble regnet som èn bok og 1. og 2. Krønikebok, som ble regnet som èn bok. i GT omfatter et vidt spekter av skrifter, der både det poetiske, historiske og profetiske kommer fram. Siden Salmenes bok er den mest omfattende boka blant skriftene, så kunne den oppstandne Jesus si til apostlene: "Alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene". Luk. 24:44. Skriftene kan igjen deles i tre grupper: Tre poetiske bøker med mye visdom: Salmenes bok, Jobs bok og Salomos ordspråk. Fem festskriftruller kalt Megillot på hebraisk, som ble lest ved høytidene: Ruts bok som ble lest i pinsen, Høysangen som ble lest i påsken, Forkynneren som ble lest under løvhyttefesten, Klagesangene som ble lest på minnedagen for templets ødeleggelse og Esters bok som ble lest ved purimfesten. Tre historiske bøker: Daniel der verdenshistorien blir forhåndsomtalt, Esra og Nehemja der tiden etter det babylonske eksilet omtales og 1. og 2. Krønikebok der kongetiden i Israel omtales fra en prestelig synsvinkel.

Mye av det som utgjør skriftene i GT er poetisk litteratur. I vår kultur er vi vant med bokstavrim, men i hebraisk poesi i GT er det tale om tankerim. Dette tankerimet blir kalt for leddenes parallellisme. Denne betegnelse er brukt fordi et vers i den hebraiske poesi har to eller flere ledd som står parallelt, og som uttrykker en sammenheng mellom leddene. Salm. 25:4. 1:6. Job 11:18. Enten det er poesi eller prosa, så er skriftene i GT inspirert av Gud. I samtale med fariseerne kunne Jesus spørre: "Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd". Matt. 22:43-44. Jesus vedkjente seg også Daniels bok ved å si: "Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted - forstå det enhver som leser"! Matt. 24:15.

I Salmenes bok møter vi menneskenes svar på hva Gud har talt gjennom profetene. De 150 salmer i boka blir dermed både lovprisningssalmer, klagesalmer, takkesalmer, tillitssalmer, visdomssalmer, kongesalmer og messianske salmer. Nøkkelordet i boka finnes i Salm. 29:2: "Gi Herren hans navns ære, tilbe Herren i hellig skrud". I Jobs bok hører vi om lidelsens problem. Hvorfor må den rettferdige lide, og hvordan kan dette forenes med Guds rettferdighet? Bokas nøkkelord finnes i Job 42:2: "Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg". I Salomos ordspråk møter vi som tittelen sier, ordspråk. Med det menes korte og konsentrerte kjerneord eller ordtak, som uttrykker visdom. Bokas nøkkelord finnes i Ordspr. 4:7: "Viktigst er visdommen. Kjøp visdom! Ja, kjøp forstand for alt ditt gods"!

I Ruts bok hører vi om moabittkvinnen Rut som kom til tro på Israels Gud, og som fikk både kong David og Messias som etterkommere. Bokas nøkkelord er "løser". Rut 3:9. I Høysangen hører vi om kjærligheten mellom Salomo og Sulamit, som illustrerer kjærligheten mellom Herren og hans folk. Bokas nøkkelord finnes i Høys. 8:6: "Sterk som døden er kjærligheten, hard som dødsriket er dens lidenskap". I Forkynneren hører vi om hvor tomt og meningsløst livet, uten å ha Gud for øye. Bokas nøkkelord er "under solen". Fork. 1:3. 2:11.22. I Klagesangene som det i alt er fem av i boka, hører vi om hvordan synd fører til lidelse og sorg. Bokas nøkkelord er "sorg". Klages. 1:5. I Esters bok hører vi om den jødiske kvinnen Ester, som ble perserkongens dronning. Hun brukte sin dronningverdighet til å redde sitt folk fra masseutryddelse. Bokas nøkkelvers er Est. 4:14: "Hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten"?

Hos Daniel hører vi om hvordan verdensrikene kommer og forsvinner under hedningefolkenes tider. Nøkkelordet i boka er i Dan. 4:25: "Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil". Hos Esra og Nehemja hører vi om gjenreisningen av henholdsvis templet og Jerusalems murer, etter jødenes tilbakekomst fra Babel. Bøkenes nøkkelord er å "bygge opp igjen". Esr. 5:13. Neh. 2:17. I 1. og 2. Krønikebok hører vi henholdsvis om Davids kongedømme og Salomos kongdømme og rikets deling. Bøkenes nøkkelord er "Gud styrte det slik". 2.Krøn. 10:15.

Kristus omtales i skriftene i GT. Gud kaller ham for "min Sønn" og for "prest til evig tid etter Melkisedeks vis" i Salmenes bok. Salm. 2:7. 110:4. Job kaller ham for "min talsmann" og "min gjenløser". Job 16:20. 19:25. I Ordspråkene blir Kristus omtalt som "visdommen". Ordspr. 8:1.22-31. Og hos Daniel omtales han som "en som lignet en menneskesønn". Dan. 7:13. Siden vi møter Kristus i skriftene i GT, får vi håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir. Rom. 15:4.