Guds rike - Fra Jesu fødsel til hans himmelfart
Av Charles Hansen
Herren er jordens rettmessige eier. Salm. 24:1. Han kom hit i tidens
fylde for å opprette sitt rike. Mark. 1:15. Med Jesu fødsel var altså en
konge født inn i verden. Matt. 2:2. Joh. 18:37. Dette ble oppfattet som
en krigserklæring av djevelen, som var her som okkupant. 1.Joh. 5:19.
Han inspirerte derfor kong Herodes til barnemord av guttebarn i
Betlehemsområdet, fra to år og yngre. Matt. 2:16.
Torget i den utgravde byen Betsaida, som Jesus besøkte ofte
Men guttebarnet Jesus vokste opp i Nasaret og sto fram for Israel ved sin dåp i Jordan. Matt.
2:23. Joh. 1:31. Jesu fremtreden var en dokumentasjon på at han var den
lovede Messias. Da oppfyltes Jesajas profeti: " Se, min tjener, som jeg
støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd
på ham". Jes. 42:1.
Spesielt Matteusevangeliet dokumenterer gang på gang at Jesus fra
Nasaret er kongen i Guds rike. Han er av Davids ætt, dvs. av kongeætten.
Matt. 1:1. Kongens autoritet ble legitimert av hans myndige taler og
gjerninger. Matt. 5:1-9:38. Og noe av kongens myndighet ble delegert til
de tolv og de sytti, som han sendte ut til Israels folk. Matt. 10:1-8.
Luk. 10:1-11. Da døperen Johannes i fengselet spurte om Jesus var den
som skulle komme, så var Jesu svar: " Blinde ser og lamme går omkring,
spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet
forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg".
Matt. 11:5-6. Det var de av Israels folk som ikke tok anstøt av Jesus,
men som tok imot kongen som var ankommet. Joh. 1:12.49. De fikk oppleve
hva Jesus sa: "Fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i
himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg".
Matt. 11:12. Guds rike var tilgjengelig for disse mennesker ved
omvendelse. Derfor lød det både fra døperen Johannes, fra Jesus og fra
de tolv apostler: " Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær"!
Matt. 3:2. 4:17. 10:7. Matteus som skrev spesielt for jødene, bruker
uttrykket "himlenes rike" gjentatte ganger. Jødene var nemlig redde for
å misbruke Guds navn. Derfor omskrev de Gud med himmelen eller kraften.
Luk. 15:21. Matt. 26:64. Jødene ventet også at et rike av himmelsk
opprinnelse skulle opprettes på jorden. Dan. 2:44.
Tidligere hadde Guds rike vært til stede i Israel i form av en skystøtte
og ildstøtte. Salm. 99:7. Nå var Guds rike til stede ved at rikets konge
var der. Og han var fylt av Guds herlighet. Joh. 1:14. Men dette forble
skjult for majoriteten av den generasjonen jøder som døperen Johannes og
Jesus virket iblant. Jes. 53:2. Jesus sa det slik: " Hvem skal jeg ligne
denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til
sine lekekamerater: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke
danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte! For Johannes kom,
han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt av en ond ånd!
Menneskesønnen kom, han verken eter eller drikker, og de sier: Se for en
storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! Men visdommen er
rettferdiggjort av sine barn". Matt. 11:16-19. Jesus hadde stått fram i
Israel for å velsigne folket. Apg. 3:25-26. Men siden de ikke hadde tatt
imot ham, måtte han isteden refse dem: " Så begynte han å refse de byene
hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke
hadde omvendt seg". Matt. 11:20.
Da begynte også Jesu forkynnelse å endre karakter. Han lovte da noe
annet enn opprettelsen av Guds rike på jorden. Jesus sa: " Kom til meg,
alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile"! Matt.
11:28. Ikke folket, men hans åndelige slektninger var det som fikk
erfare denne hvilen. Matt. 12:46-50. Disse Jesu disipler ble varslet om
og forklart en ny fase av Guds rike, som profetene tidligere ikke hadde
talt om. I lignelser kalte Jesus dette for "himlenes rikes
hemmeligheter". Matt. 13:1-58. I den forbindelse antydet Jesus at hans
virksomhet ville omfatte "åkeren" dvs. verden. Matt. 13:38. Tidligere
hadde hans virksomhet bare omfattet "hans vingård" dvs. Israel. Jes.
5:1-7. Grunnen til denne endring var at Israel som folk offentlig
forkastet Jesus. I Matt. 27:22 heter det: " Pilatus sier til dem: Hva
skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest
ham"!
Jesus ble den forkastede kongen siden folket lot seg overtale av sine
ledere. Matt. 21:42. 27:20. Men Jesus ble slettes ikke den tapende
kongen. Han vant en overveldende seier over mørkets rike på korset. Kol.
2:15. Som den seirende kongen i Guds rike gikk han levende ut av graven
påskemorgen. Apg. 2:24. Men kongen kunne ikke lenger være iblant en slik
vrang slekt. Derfor forlot han dem fra Oljeberget på en majestetisk
måte. Apg. 1:9-11. Da ble Hoseas profeti oppfylt: " Jeg vil gå min vei,
jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner seg skyldige og
søker mitt åsyn". Hos. 5:15. Så er det altså en fremtid for Israel.
Jesus er fast besluttet på å gjenreise riket for Israel en dag. Apg.
1:6. For om Israel forkastet Jesus, så har ikke Jesus forkastet Israel.