Hemmeligheten med kvinnen og dyret

          Av Charles Hansen 2010

I Jesu forkynnelse gikk ofte samtid og fremtid over i hverandre. Jesus sa jo: "Den time kommer, og er nå." Joh. 4:23. 5:25. Det samme opplevde apostelen Johannes da han fikk syner på Patmos. Da fikk han denne befalingen: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette". Åp. 1:19.

Utgravd romersk militærby nær Beit She´an i Jordandalen. Foto: Sindre Sørbøe Sørhus

En engel viste Johannes følgende ute i ørkenen: "Der så jeg en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av spottenavn. Dyret hadde sju hoder og ti horn". Åp. 17:3. Dette skrekkuhyret hadde Johannes sett tidligere og beskrevet som det antikristelige verdensriket i endetiden. Åp. 13:1-10. Dette verdensriket kom til å bli styrt av en kvinne, ihvertfall for en tid. Åp. 17:3.16. Hva dette innebar, fikk Johannes nærmere forklaring på av engelen: "Jeg skal si deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn". Åp. 17:7. 

På Patmos hadde Johannes syner av flere kvinner. Han så solkvinnen som hadde krone med tolv stjerner på sitt hode. Åp. 12:1. Det var en beskrivelse av Israel. 1.Mos. 37:9. Johannes så en kvinne som ble omtalt som bruden, Lammets hustru. Åp. 21:9. Det var en beskrivelse av den sanne menighet. Ef. 5:25-27. Men apostelen så også "den store skjøgen". Åp. 17:1. Det var en beskrivelse av den falske menighet. Åp. 17:4-5. Den store skjøgen hadde sitt hovedsete i en bestemt by. Johannes fikk høre: "Kvinnen som du så, er den store by som har kongedømme over kongene på jorden". Åp. 17:18. Hvilken by det her siktes til, får Johannes nærmere forklart: "Her er den forstand som har visdom: De sju hoder er sju fjell, som kvinnen sitter på". Åp. 17:9. Det var vanlig blant romerske poeter å omtale Roma som byen på de sju fjell. Disse sju fjell er: Aventine, Coelian, Esquiline, Capitoline, Palatine, Quirinal og Viminal. Det var grunnet verdenshovedstaden Roma at Johannes var havnet på øya Patmos. Den var på Johannes´ tid en forfølgermakt. I Åp. 17:6 heter det: "Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod". Men Johannes fikk også se at Roma representerte en forførermakt: "I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter". Åp. 17:4. Styggedommer er i Skriften en betegnelse for avgudsdyrkelse. 5.Mos. 7:25-26. 

På apostelmøtet i Jerusalem ble det vedtatt å be menighetene holde seg borte fra dette. Apg. 15:20. Men nettopp menigheten i Roma åpnet opp for avgudsdyrkelsen ved innføring av helgendyrkelsen, Mariadyrkelsen, pavedømmet, læren om skjærsilden og messeofferet osv. Hun som var ment å bli en brud, utviklet seg til å bli en skjøge. "Jeg undret meg storlig da jeg så henne", Åp. 17:6, sa Johannes. Av den grunn hadde også skjøgen et bestemt navn: "På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden". Åp. 17:5. 

Oldtidens Babylon var ingen hemmelighet i GT. 1.Mos. 10:8-10. 11:1-9. Men endetidens Babylon blir først avdekket for Johannes på Patmos. Her er Babylon ikke navn på ei slette i Irak, men et dekknavn for byen Roma. Åp. 17:5. 1.Pet. 5:13. Den religiøse forvirring som har strømmet ut fra Roma, har fått verdensvid innflytelse. Åp. 17:15. Det skyldes ikke minst de mange innflytelsesrike forbindelser som skjøgen har hatt. Åp. 17:2. Den romersk katolske kirke har vært med å styre ikke minst den politiske utvikling i Europa. Da Romatraktaten ble undertegnet i 1957, kimet klokkene i Romas kirker. I dag ser vi dette utvikle seg til Middelhavsunionen. Med utsikt over Middelhavet så Johannes nettopp et verdensrike stige opp. Åp. 12:18-13:1. Knyttet til dette verdensriket er sju hoder og ti horn. De sju hoder står ikke bare for sju fjell, "de er også sju konger. De fem er falt. Den ene er nå. Den andre er ennå ikke kommet, og når han kommer, skal han bare bli en kort tid. Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, og også en av de sju, og farer bort til undergang". Åp. 17:10-11. 

Keiser Domitian satt på tronen i Roma da Johannes skrev Åpenbaringsboka i 96 e.Kr. Men fem keisere hadde tidligere lidt en voldelig død. Det var Julius Ceasar, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero. En av disse vil vende tilbake som endetidens Antikrist. Derfor fikk apostelen høre: "Dyret som du så, det var og er ikke, og det skal stige opp , ut av avgrunnen, og gå til undergang". Åp. 17:8. Hvem av de romerske keiserne som er Antikrist, blir identifisert allerede i Åp. 13:18: "Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall. For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks." Datidens lesere kunne regne ut at keiser Nero hadde denne tallverdien. Nero tok sitt eget liv utenfor Roma, mens Jesus ga sitt eget liv utenfor Jerusalems byport. Åp. 13:3. Joh. 10:17-18. Antikrist befinner seg nå i avgrunnen, mens Kristus befinner seg i himmelen. Åp. 11:7. Apg. 3:21. Både Antikrist og Kristus vil ha sin gjenkomst og åpenbares for menneskene i endetiden. 2.Tess. 2:6-8. Antikrist vil samarbeide med ti konger i endetiden. De er identiske med de ti horn på skrekkuhyret som Johannes så. Åp. 17:12. Denne politiske myndighet vil etterhvert få et motsetningsforhold til den religiøse myndighet og derfor gjøre ende på den store skjøgen. Åp. 17:16. Men til sist vil Herren selv gjøre ende både på den store skjøgen og på Antikrist. Åp. 19:1-21. Guds dommer over dem vil være sanne og rettferdige. Åp. 19:2.