Løftets husholdning
Av Charles Hansen 2006
Guds handlemåte med menneskene ble forandret da Gud åpenbarte seg for Abram i Ur i Kaldea og sa: "Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise deg"! Apg. 7:3. Denne Abram var en etterkommer av Sem. 1.Mos. 11:10-32. Om Sem hadde Noah sagt: "Lovet være Herren, Sems Gud". 1.Mos. 9:26. Gjennom semitten Abram ville Herren gjøre et spesielt verk. Det fikk Abram høre om da han kom til Karan, som lå i grenselandet: "Jeg vil gjøre deg til et stort folk". 1.Mos. 12:2. Dette løftet la grunnlaget for at Guds utvalgte folk Israel så dagens lys. 1.Mos. 17:7.
Fossen ved Banjas er en del av Jordan i Øvre Galilea
Med dette begynte Gud et nytt avsnitt i historien. Derfor ga Gud Abram det nye navnet Abraham. 1.Mos. 17:5. Gud delte nå menneskeheten i to grupper: Israels folk og hedningefolkene. 4.Mos. 23:9. Gud henvendte seg fra da av spesielt til Israel. Gjennom profeten Amos kunne Herren si: "Bare dere ville jeg kjennes ved blant alle jordens ætter". Amos 3:2. Og apostelen Paulus kan spørre i Rom. 3:1: "Hva fortrinn har da jøden"? Han svarer på spørsmålet i Rom. 3:2: "Mye på alle vis. Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem". Et spesielt løftesland ble også betrodd Israel. 1.Mos. 12:7. Dette løfteslandet fikk de eiendomsrett til for evig. 1.Mos. 17:8. Som tegn på det spesielle paktsforholdet mellom Gud og hans utvalgte folk, fikk Israel omskjærelsen. 1.Mos. 17:9-14.
Gjennom Israel lovte Gud å velsigne hele menneskeheten: "I deg skal alle jordens slekter velsignes". 1.Mos. 12:3. Dette løftesord har blitt en realitet gjennom Jesu verk. Apg. 13:32. Jesus fra Nasaret er jo en etterkommer av Abraham gjennom Isak. Matt. 1:1-2. Derfor kan det med rette sies: "Frelsen kommer fra jødene". Joh. 4:22. Personlig løfter ble også gitt til Abraham: "Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse". 1.Mos. 12:2. Abraham ble derfor velsignet både åndelig og timelig. 1.Mos. 15:6. 24:35.
Og Abrahams navn er blitt kjent over hele verden, ja til og med i dødsriket. Rom. 4:16-25. Luk. 16:23. Abrahams sønn Isak og sønnesønnen Jakob fikk også løfter fra Gud. 1.Mos. 26:1-5. 28:10-16. I det hele tatt var denne tid preget av så mange løfter til Israels patriarker at det er passende å kalle denne tiden for løftets husholdning. Under løftets husholdning åpenbarer Gud seg som "Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud". 2.Mos. 3:6. Denne treenige Gud er trofast. 1.Tess. 5:24. Det fikk Abraham oppleve ved tro. "På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han ga Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet". Rom. 4:20-22. Ved tro var det også Isak og Jakob fikk arve Guds velsignelse. Hebr. 11:20-21.
Hedningefolkene fikk under løftets husholdning ikke del i de samme løfter som Israel. Ef. 2:11-12. Men de ble stilt på en spesiell prøve på den tiden. Det gjaldt deres forhold til Israel. I 1.Mos. 12:3 heter det derfor: "Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne". Også i dag er dette et prinsipp som gjelder. Matt. 25:31-46.
Under løftets husholdning fikk behandlingen av israelitter betydning for både Farao i Egypt og kong Abimelek i Gerar. 1.Mos. 12:17. 20:3.17. Hjerteforholdet til Herren som ga løftene, var det avgjørende i de dager. Typisk er det vi leser i 1.Mos. 15:6: "Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet". Men ikke alle i Israel fulgte i fotsporene av den tro som Abraham hadde. Rom. 9:6. Derfor ser vi Israels folk i denne tiden mister velsignelsen av å være i løfteslandet. Isteden så oppholder israelittene seg i Egypt og der hengir de seg til avgudsdyrkelse. 1.Mos. 15:13. Josv. 24:14. Guds dom over dette ble slavekåret som Israel fikk i Egypt. 2.Mos. 1:13-14. Men Gud glemte dem på ingen måte. "Israels barn sukket over sin trelldom og klaget, og deres rop over trelldommen steg opp til Gud. Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob". 2.Mos. 2:23-24. Dette førte til Israels forløsning slik Paulus beskriver det i Apg. 13:17: "Israels Gud, dette folks Gud, utvalgte våre fedre.
Han lot folket vokse seg stort under utlendigheten i Egypt, og han førte dem ut derfra med løftet arm". Løftets husholdning varte i 430 år. Gal. 3:17. Denne fjerde husholdning begynte med Abrahams utgang fra Ur i Kaldea og endte med Israels utgang fra Egypt. Apg. 7:3-4.36.