Lovens husholdning

Af Arve 23. January 2017

Av Charles Hansen 2006

Guds handlemåte med menneskene ble forandret da Israels folk kom til Guds berg i Sinai ørken. Det var tre måneder etter at Herren hadde forløst Israel fra Egypt. 2.Mos.19:1-4. Til da hadde Israel fått mange løfter. 1.Mos.12:2-3. Men ved Sinai fikk det samme folket forpliktelser: "Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk -for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk". 2.Mos.19:5-6. Gud ga da loven til Israel. Det var engler som brakte den til Moses og Moses som brakte den til folket. Gal.3:19. Joh.1:17.

Ortodokse jøder på vei til synagogen på sjabbáten.

Loven er oversatt fra det hebraiske ordet torah, som nærmest betyr undervisning, lære og instruksjon. Gjennom loven instruerte Gud sitt utvalgte folk Israel så det kunne bevare sin egenart. Lovens bud var som en inngjerding for folket, som skilte det ut fra alle andre folk. Matt.21:33. Ef.2:14.
Det var altså Israels folk og ikke hedningefolkene som fikk loven av Gud. Salmisten uttrykker dette faktum: "Han kunngjorde for Jakob sitt ord, for Israel sine bud og sine lover. Slik har han ikke gjort mot noe hedningefolk, hans lover kjenner de ikke". Salm.147:19-20. Paulus bekrefter dette faktum i Rom.
2:12 ved å tale om at jødene var "under loven", mens hedningene var "uten loven".

Guds lov som Israel mottok var tredelt. Den første delen er omtalt i 2.Mos.20:1-26 og gjaldt de ti ord som Guds finger hadde innskrevet på steintavlene. Denne delen omhandlet Guds rettferdige vilje overfor Gud og
mennesker. Den andre delen er omtalt i 2.Mos.21:1-24:11. Denne delen omhandlet lover som regulerte Israels sosiale liv. Den tredje delen er omtalt i 2.Mos.24:12-31:18. Denne delen var forskrifter som regulerte Israels religiøse liv. Om loven slik var tredelt, så dannet den samtidig et hele. Derfor kan Jakob
si:"Den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle". Jak.2:10.

Torahen inneholdt i alt 613 bud. Av dem var 248 bud som begynte med "du skal". Det tilsvarer antall bein i menneskekroppen. Men det var også 365 bud som begynte med "du skal ikke". Det tilsvarer antall dager i ett år. Med lovgivningen på Sinai begynte Gud en ny husholdning. Paulus uttrykker dette i Gal. 3:19: "Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt". Gjennom denne husholdning åpenbarte Gud først og fremst sin hellighet. Gjentatte ganger lød det derfor til Israels folk fra Herren: "Dere skal være hellige, for jeg er hellig". 3.Mos.11:44-45.

Ved Sinai var Israels folk innstilt på å leve innvidd til Gud. Både før og etter lovens ord var opplest for dem, sa de: "Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre". 2.Mos.19:8. 24:7. Ifølge loven skulle Israel som folk tilbe Gud på avstand. 2.Mos.24:1. Bare folkets yppersteprest fikk tilbe Gud i hans nærhet én gang om året. 3.Mos. 16:1-34. Men disse som ga uttrykk for at de ville holde loven, brøt den. Apg.7:53. På denne bakgrunn kan Paulus si: "Loven kom til for at fallet skulle bli stort". Rom.5:20. Det var ikke noe galt med loven, men med dem som prøvde å overholde den. Rom.7:14. Som konklusjon kan apostelen si at loven "var maktesløs på grunn av kjødet". Rom.8:3. Dette som skjedde med Israel under lovens husholdning, er en demonstrasjon for hele menneskeheten: "Vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som er
under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud". Rom.3:19.

Israel besto ikke prøven som de ble satt på under lovens husholdning. De var ulydige mot Guds lov. Jer.7:23-24. De forvansket Guds lov. Mark.7:7-9. Og når den lovlydige Jesus Kristus var iblant dem, så forkastet de ham. Matt.21:42. Apg.3:14. Dommen over Israel ble derfor denne: "De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag". Luk.21:24. Dette ble oppfylt i henholdsvis år 70 e.Kr. og 135 e.Kr. Men før dette skjedde hadde Jesus med sin gjerning avsluttet lovens husholdning.

Som et jødisk guttebarn ble Jesus født under loven. Gal.4:4. I en alder av 12 år ble Jesus innviet som en lovens sønn, og forpliktet seg da på lovens bud og forskrifter. Luk.2:42. I sin offentlige gjerning ga Jesus også klar beskjed om sin holdning: "Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle". Matt.5:17. Jesus Kristus oppfylte loven til fulle da han smakte lovens forbannelse på korset og lovens velsignelse i oppstandelsen. Gal.3:12-13. Nettopp ved å oppfylle loven, så avskaffet Jesus den som paktsordning. Ef.2:15. Kol.2:14.

Om lovens husholdning har fått sin ende, så er det fremdeles prinnsipper i loven som det er viktig å forholde seg rett til. Ef.6:1-3. 1.Tim.1:8-11. Men loven kom ikke bare med bud og forpliktelser. Loven hadde også "en skygge av de goder som skulle komme". Hebr.10:1. Det ser vi ikke minst i tabernakeltjenesten og siden i tempeltjenesten. Der sto paktens ark med nådestolen i Det aller helligste helt sentralt. Hebr.9:1-10. Takket være de daglige offer og de årlige offer så kunne Gud bære over med syndene. Rom.3:25. Derfor var det nåde å få også under lovens husholdning.

I denne tiden møter vi Moses, Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel med flere som ble frelst ved tro. Hebr. 11: 24-39. Det samme gjaldt Rahab og Rut av hedensk herkomst som trodde på Israels Gud. Matt.1:5. Lovens husholdning varte i 1524 år. Den begynte på Sinai og fikk sin ende på Golgata. Hebr.7:12-28.