Troens hemmelighet

           Av Charles Hansen 2009

I 1. Timoteus´ brev skriver apostelen Paulus til medarbeideren Timoteus om "hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll". 1.Tim. 3:15. Det tales i den forbindelse om innsettelse av tilsynsmenn og menighetstjenere. Om menighetstjenerne blir det sagt: "Det må være slike som bevarer troens hemmelighet i en ren samvittighet". 1.Tim. 3:9. Det betyr at selv om menighetstjenerne skal skjøtte ulike praktiske oppgaver, så må de ha et klart åndelig ståsted.

Den gylne port i Jerusalem sett fra Kedrondalen. Foto: Eiliv Didriksen

Troen det her er tale om er ikke den personlige tro på Herren. For den var kjent allerede på Abrahams tid. 1.Mos. 15:6. Troen kalles her for en hemmelighet dvs. en sannhet som har vært skjult i tidligere tider, men som er blitt åpenbart i NT-lig tid. Det tenkes da på troens innhold i denne tid. Paulus er inne på det samme i Gal. 3:23: "Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart". Hva denne troen innebærer, kom Jesus inn på i sin avskjedstale: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere". Joh. 16:12-13. 

Troens hemmelighet har altså å gjøre med "den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige". Jud. v.3. Denne blir også kalt for "vår felles tro". Tit. 1:4. I Apg. 6:7 hører vi om mennesker som fikk del i denne troens hemmelighet: "Guds ord hadde framgang. Tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor flokk av prestene ble lydige mot troen". I Apg. 16:5 hører vi om mennesker som ble styrket i denne troens hemmelighet: "Så ble da menighetene styrket i troen, og de vokste i tall for hver dag". Vi forstår nødvendigheten av å bevare troens hemmelighet. Det dreier seg jo om intet mindre enn den sunne lære, ja sannheten selv. 1.Tim. 1:10. 4:3. 

Troens innhold har det vært kamp om gjennom tidene. Det er mennesker som både har lidt skibbrudd på troen og som har faret vill i troen. 1.Tim. 1:19. 6:10. Og når det gjelder fremtiden, sier apostelen: "Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer". 1.Tim. 4:1. Dette frafallet vil medføre at en annen Jesus blir forkynt, en annen ånd blir mottatt og et annet evangelium får lyde. 2.Kor. 11:3-4. I endens tid vil den frafalne del av kristenheten utgjøre den store skjøgen, som er nært knyttet til det antikristelige verdensriket. Åp. 17:1-3. 

Den del av kristenheten som har tatt vare på Guds ord, vil utgjøre bruden og unnslippe Herrens vredes dag ved en bortrykkelse. Åp. 3:10. Dette skillet innen kristenheten blir omtalt av apostelen Johannes på denne måten: "Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen". 2.Joh. v.9. Denne åndskampen gjør det nødvendig å stride troens gode strid. 1.Tim. 6:12. For sin egen del sa Paulus: "Jeg forsvarer og stadfester evangeliet". Fil. 1:7. Ikke minst i 1. Korinterbrev, Galaterbrevet og Kolosserbrevet ser vi apostelen gjøre dette. I disse brevene tar han et oppgjør med henholdsvis lovløsheten, loviskheten og religionsblandingen. Slike strømninger møter vi også i vår tid. Pred. 1:9. 

Skal en stå støtt og ikke la seg rive med av disse lærdomsværene, er det viktig å ta til seg formaningen: "Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg". 1.Tim. 4:16. En må da være nøye med hva slags åndelig næring en tar til seg. En god Kristi tjener vil nære seg "ved troens og den gode læres ord". 1.Tim. 4:6. Som følge av dette kan han være med å gi sunn næring til andre gjennom forkynnelsen. 2.Tim. 2:15. Dette vil gi åndelig ballast og være et vern til å bevare troens hemmelighet i de siste dager. For da vil åndssituasjonen være slik som Paulus beskriver i 2.Tim. 4:3: "Det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem". Men den levende Guds menighet bekjenner ikke hva som helst, siden den ikke tror hva som helst. Den er sannhetens støtte og grunnvoll. Den har derfor i dag som på Paulus` tid "én tro". Ef. 4:5. Det er den bestemte læreform som Kristus kom med og som apostlene fullførte i de NT-lige skrifter. Rom. 6:17. Joh. 16:12-14. Denne troens hemmelighet er det viktig at vi holder urokkelig fast ved i dag. Apg. 2:42.