«Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk» (Heb 4,9).
Det å ha noe til gode er en god følelse. Enten det gjelder penger, feriedager eller en vennetjeneste. Når det gjelder Guds løfter til oss, de er mange, er det et som fremdeles står uoppfylt – løftet om en sabbatshvile.
Jeg våknet tidlig en morgen noen dager tilbake. En god stund før min normale ankomst til en ny dag. Jeg tittet ut av vinduet og oppdaget at allerede klokken fem en kjølig desember morgen var tegnene der - en ny dag var i demring!
Pinsepioneren Thomas Ball Barratt skrev en sang som innledes slik: «Det lysner nå, det gryr av dag. Nattens skygger flyr med raske vingeslag.» Selvfølgelig er det Kana’ans språk, men uttrykker samtidig noe alle opplever i våre tider. Det er mørkt i verden, men for Guds folk, det Israel som kommer til å ta imot sin Messias - og Jesu brud - menigheten, venter en kommende morgen. Sangen tonet i mitt indre hele den dagen: «Ja, som et stormvinds brus, hen over skog og vang, la lyde over jord med tusenstemmig klang! Ditt Ord det er vårt håp, vår kraft, vår seierssang: Jesus han kommer snart.»
Gud visste hva han gjorde da Sabbaten ble ukeslutt. Noe å se fram til, glede seg over og fremelske. Sabbaten var hellig i oldtidens Israel. Så hellig at det kostet livet å bryte den med arbeide. Sabbaten er fremdeles hellig, men vanhelliges av svært mange. Den store sabbatshelgen vi venter på er også hellig, men uten alle de gledesdempende innslag vi har i våre helligdager. Vi har sykdom, savn, død og adskillelse som regelmessig forstyrrer og ødelegger våre hviledager. Så lenge vi er i denne tid (Rom. 8:23) venter vi på barnekåret og legemets forløsning. Den endelige sabbatshelgen har ingen sordiner på gledens strenger.
Israel venter på sin Messias. De anerkjenner ikke Han som en gang gjestet sitt folk. Vi som troens folk venter med forventning på Han som kommer tilbake. Uansett kommer han som den både Israel og vi venter på. De venter på Messias. Vi venter på han som kommer til frelse for alle de som venter på Hans herlighets åpenbarelse, «mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet» (Tit 2,13).
Endetidsbildet er ikke uten lys, lyset fra han som innbyr sitt folk Israel og troens folk til den endelige Sabbat. Det blir litt av en langweeked! Den avsluttes heller ikke når solen går ned. Det er ingen sol, for «staden trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er den lys.» (Åp 21,23)
Velkommen til de som venter på den store Sabbatshelgen! Er du med i skaren som venter så er det enda større årsak til å leve i forventning i dag enn det var i går. Vi er én dag nærmere målet!
