Gud vil ha nærhet til oss mennesker. Men synden har skapt avstand. Avstanden kan bare oppheves ved at synden blir sonet. Derfor finnes en hel masse forskrifter om offer i GT. Disse forskrifter var knyttet til tabernaklet, som ble reist på Guds befaling. I dette huset kom Gud menneskene nær.
2. Mosebok avslutter derfor på denne måten: «Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øyne på alle deres reiser» (2Mos 40,38).
Den samme skyen fylte Herrens hus, da templet var ferdigbygd og paktens ark var på plass i husets innerste rom (1Kong 8,11). Guds nærvær var altså knyttet til et bestemt sted.
Men tabernaklet og templet var bare noe foreløpig. Det var bare «en skygge av det som skulle komme» (Kol 2,17). Gud aktet å knytte sitt nærvær til en person. En jomfru ved navn Maria ble derfor oppsøkt av engelen Gabriel, som sa: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn».
Maria kom under skyen og det gjorde henne gravid, så hun kunne føde Guds Sønn til verden. Gjennom ham er Gud kommet til oss: «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far» (Joh 1,14).
Vi trenger altså ikke være i tvil om hvor vi nå møter Guds herlighet. Den møter vi i Jesu Kristi ansikt (2Kor 4,6).
Det opplevde virkelig Peter, Jakob og Johannes på det hellige berg. En uke før de var der, hadde de for første gang fått høre av Mesteren: «Menneskesønnen må lide meget og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og på den tredje dagen skal han reises opp» (Luk 9,22).
Disse sørgelige kunngjøringer virket nok deprimerende på disiplene. De trengte nå å oppleve noe inspirerende. Og det fikk de på det hellige berg. Der senket herlighetsskyen seg ned over de tre og overskygget dem, slik det tidligere hadde skjedd med Maria. De fikk se og høre underfulle ting. Jesus alene ble avslørt for dem som herlighetens Herre (1Kor 2,8). Siden han var det, trengte de ikke å frykte for hans bortgang som han skulle fullbyrde i Jerusalem (Luk 9,31).
Jesu død var jo et ledd i Guds plan. Jesu død var derfor samtaleemnet Moses og Elia hadde med Jesus. Som lovens representant var Moses klar over, at en stedfortredende død måtte finne sted skulle synden sones. Og som profetenes representant var Elia klar over, at Jesus var den lovede Messias som skulle sørge for denne stedfortredende soning. Moses og Elia hadde bare vært med på forberedelsene til den store frelse.
Men nå skulle frelsen fullbyrdes. Da trengte de å få se hvilken stor frelser Jesus er. Skyen som senket seg ned var en lysende sky, forteller Matteus (17:5). Det var altså natt på det hellige berg da forklarelsen fant sted. En ubeskrivelig herlighet strålte fram på den mørke bakgrunn: «Hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset» (Mat 17,2). De tre disipler fikk ikke bare se denne herlighet, men de kom inn i skyen. Med Jesus er ikke bare Gud kommet til oss, men vi kan også få komme til Gud. For Jesus ble ikke bare født, men han døde også og oppsto.
Fra Oljeberget fòr så Jesus opp til himmelen en dag. Det var noe spesielt med ham som fòr opp: «En sky tok ham bort fra øynene deres». Herlighetsskyen som var på det hellige berg, var nå på Oljeberget.
Paulus forklarer hva som skjedde med denne herlighet: «Han som steg ned, er den samme som fòr opp over alle himler for å fylle alt» (Ef 4,10). Herligheten er fremdeles knyttet til Kristus. Men tror en på ham, kan det hete: «I ham er dere blitt fylt» (Kol 2,10).
Ved Jesu gjenkomst skal også herligheten være knyttet til Kristus: «Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet» (Luk 21,27).
Hvor viktig er det ikke å være i Jesu følge den dagen: «Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet» (Kol 3,4).
