Israels historie er omtrent 4000 år gammel. Det har vært skiftende tider for dette folket som Gud utvalgte. For ca. 3000 år siden opplevde Israel sin storhetstid. Det var under kongen etter Guds hjerte, David. Storhetstiden fortsatte under sønnen Salomo. Men så ble riket delt, og folket både i nord og sør ble siden bortført.
Selv om noen av de fra sør vendte tilbake og gjenreisningen ble påbegynt, var det ingen storhetstid for Israel. Men gjennom profeten Amos som levde på 700-tallet f.Kr., sa Herren ifra om at storhetstiden ville vende tilbake:
«På den dagen vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte».
Ca. 200 år senere sa Herren gjennom profeten Esekiel: «Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og èn konge skal være konge for dem alle. De skal ikke mer være to folk og ikke mer dele seg i to riker» (Esek 37,22).
Med Jesu fremtreden kom det etter hvert forventninger om at dette skulle bli virkelighet. Da han red inn i Jerusalem på eselfolen, ble det ropt: «Velsignet være vår far Davids rike som kommer»! (Mark 11,10). De to disipler på vei til Emmaus, sa om Jesus: «Vi håpet at han var den som skulle forløse Israel» (Luk 4,21).
Og da de elleve disipler fikk høre om åndsutgytelsen som skulle finne sted, spurte de Jesus: «Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel»? (Apg 1,6). Disiplene visste nemlig at åndsutgytelse var lovt i forbindelse med Israels gjenreisning: «Jeg vil utgyte min Ånd over Israels hus, sier Herren» (Esek 39,29).
Disiplene var jo selv blitt gjenreist av Jesus. Og de skjønte at bare han kunne gjenreise Israelsfolket. Men når skulle dette skje? Jesus svarer med å si: «Det er ikke deres sak å vite tider og timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt» (Apg 1,7).
De skulle konsentrere seg om misjonsoppdraget, så menigheten kunne samles inn. Jesu bror Jakob gir det samme svaret på apostelmøtet i Jerusalem: «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den» (Apg. 15,14-16).
Israel vil altså først være gjenreist ved Jesu gjenkomst. Det er en gjenreisningsprosess det her er tale om. Esekiel fikk se dette i synet av de tørre ben i dalen. Først kom de fra de ulike hedningenasjoner: «Se, jeg åpner deres graver, og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene» (Esek 37,12). Så skjer dette: «Jeg fører dere til Israels land» (Esek 37,12). Opprettelsen av Israel og innvandringen til landet, er en begynnende oppfyllelse av dette.
«De skal aldri mer bli rykket opp av sitt land.»
Derfor kan det også hete hos Amos: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land». Det som videre vil skje i gjenreisningsprosessen er dette: «Dere skal kjenne at jeg er Herren» (Esek 37,13).
Det vil skje under den store trengsel: «I sin trengsel skal de søke meg med alvor» (Hos 5,15). Denne omvendelse baner vei for at Jesus vender tilbake til Oljeberget. Peter sa jo til sitt folk: «Fatt da et annet sinn og omvend dere så ... han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere» (Apg. 3,19-20). Når de så ser den Salvede komme, vil de selv bli salvet: «Jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende» (Esek 37,14).
At Israel eksisterer i dag er et mirakel. At de skal bli levende for Gud en dag, er et enda større mirakel. Dette tales det om i Hos 6,2: «Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans åsyn». Når Israel begynner å vandre for Herren slik stamfaren Abraham gjorde, kommer noe godt til dem fra Herren: «Tider med fornyelse og trøst» (Apg 3,20).
De kan nå få ånde fritt siden Kristus er personlig nærværende, mens det er fravær av Satan og hans allierte. Gudsstyret som engang rådet i Israel, vil da gjeninnføres. I Salme 2,6 sier Herren: «Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg». Jerusalem blir da verdenshovedstaden dit hedningene strømmer opp for å tilbe Jesus.
Med Israels gjenreisning følger så hele skaperverkets gjenreisning.
Mentaliteten innad i Israel vil da være annerledes: «For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem» (Jes 2,3). Mentaliteten overfor Israel vil da også være annerledes: «Jeg vil gjøre dere til ry og til pris blant alle jordens folk» (Sef 3,20). Med Israels gjenreisning følger så hele skaperverkets gjenreisning (Apg 3,21). Det hele blir som liv av døde (Rom 11,15).
