Foto:

Stjernen og spiret: 4. Mosebok 24,12–17

Bileam, en fremmed profet, fikk en uventet rolle i Israels historie. Hans ord om en stjerne og et spir pekte fremover mot noe større.

skrevet av
Charles Hansen
Lesetid:
minutter

Under sin ørkenvandring kom Israels folk til Moabs ødemarker. Da sendte Moabs konge Balak bud på profeten Bileam for å forbanne tolvstammefolket. Bileam betyr utlending. Han tilhørte altså ikke Israels folk. Han var fra Petor, som ligger ved den store elva Eufrat. 4.Mos. 22:5. Men om Bileam fikk spåmannslønn for å forbanne, så måtte han isteden velsigne Israel. Velsignelsen knyttet til Israel kom fram i fire kvad som Bileam bar fram. I de tre første kvad gjaldt velsignelsen selve folket. Men i det fjerde kvadet gjaldt velsignelsen en person som skulle komme fra Israels folk: «Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel».

Der og da var Israel i en vanskelig situasjon, for moabittene var fiendtlig innstilt overfor dem. Men det var som Bileam så noe håpefullt i en fjern fremtid. Han kom derfor med et varsel om det som skulle skje i de siste dager. Denne Bileams profeti ble siden brukt av Simon Bar Kochbas tilhengere, når de som jøder gjorde revolt mot romerne i 132 – 135 e.Kr. Da kalte de sin leder for stjernesønnen. Men Simon Bar Kochba var en falsk messias.

Stjernen og spiret som Bileam profeterte om, er knyttet til den sanne Messias. Og det er Jesus fra Nasaret. Om ham kunne Simon Peter si: «Du er Messias, den levende Guds Sønn». Matt. 16:16. Det var Jesus Kristus som Bileam så og hilste velkommen. Slik Jesus også sa om Abraham: «Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg». Joh. 8:56. I oppfyllelsens lys vet vi at det er tale om to komme av Jesus. Det første komme var i tjenerskikkelsen. Men hans andre er i herlighetsskikkelsen. Men det er tale om den samme Jesus begge ganger. Stjernen og spiret i profetien er knyttet til samme person. Slik forsto i hvert fall noen vise menn fra Østen det langt senere. «De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham». Matt. 2:2. Disse vismennene bodde antagelig i samme strøk som Bileam. Og de var åpenbart kjent med profetien om kongen som skulle komme. Yppersteprestene og de skriftlærde i Jerusalem formidlet viten om hvor denne kongen skulle fødes: «Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel». Matt. 2:6.

Men om disse religiøse ledere kunne sin bibel angående Messias’ fødsel, så tok de ikke konsekvensen av det og dro til Betlehem. Men det gjorde de langveisfarende vise menn: «Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var». Matt. 2:9. Vismennene aktet virkelig på det profetiske ord. Da skjer det noe i det indre mennesket: «Desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter». 2.Pet. 1:9. Disse menn ble dagens barn og lysets barn i møte med Jesus. Mange blant hedningene er blitt det i denne nådens tid. Paulus siterer profeten Jesaja om hva som har skjedd: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk». Rom. 10:20-21. Med en rest av Israel har det vært annerledes. De tok imot kongen som kom. Da ble de også opplyst innvendig: «Vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet». Joh. 1:14. For å oppdage en stjerne på himmelhvelvingen, må en se nøye etter. På samme vis må en se etter i Guds ord for å oppdage hvem Jesus er.

I dag lyser Jesus opp våre hjerter som morgenstjernen. Men en dag skal vi også se ham som han er. Det skjer ved hans gjenkomst. Da skal det bli merkbart at Jesus også har spiret. Allerede patriarken Jakob varslet om dette: «Kongespir skal ikke vike fra Juda, og ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige». 1.Mos. 49:10. Kong David varslet hvor Messias skulle bruke dette spiret: «Din makts kongestav skal Herren rekke ut fra Sion». Salm. 110:2. Da oppfylles Jeremias profeti: «På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Og alle folkene skal samle seg der, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke mer følge sitt onde, harde hjerte». Jer. 3:17.

Det onde og harde hjerte blir nemlig knust ved Jesu gjenkomst. Bileam fikk se ham som «knuste Moabs tinninger og utryddet ufredsætten». Det samme fikk profeten Daniel se, da han tydet drømmen for kong Nebukadnesar: «Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender. Og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet». Dan. 2:45. Guds rike er nå i det skjulte. Freden erfares der fredsfyrsten bor i hjertene. Men Guds rike skal en dag komme i det åpenbare. Da skal hvert øye se hvem fredsfyrsten er, og da skal fredsriket hans opprettes fra pol til pol.

Evangeliet til Jødene – Profetordet til Menighetene
– støtt Ordet & Israel med en gave i dag