Gjennom menneskehetens historie tar Gud seg ut et folk som skal arve jorden. Gud vil skille menneskeheten i to grupper: Dem som tror på Guds ord og dem som ikke gjøre det.
Den som tror på Guds ord får, del i Guds nåde, velsignelse, frelse og evig liv. Den som ikke vil tro, vil engang dømmes og straffes for sin syndeskyld, til død og fortapelse.
Jesus forklarer dette så enkelt at alle kan forstå det. I lignelser forteller han om hvordan Gud vil dele menneskeheten i to grupper. Han forteller om fiskere som får gode og dårlige fisker i garnene sine; om bønder som har hvete og ugress i åkeren sin; og om gjeteren som skiller flokken mellom sauer og geiter. Og alltid handler det om hvordan mennesker forholder seg til Guds ord.
Jesus forteller om å bygge huset sitt på fjell eller sand, og om en smal og en bred vei – og igjen knyttet til hvordan enhver vil velge å forholde seg til Guds ord. Så sender han disiplene ut med et tilsvarende enkelt budskap: «I hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag» (Luk 24,47).
Evangeliet utgikk til jødene først. Mange forkastet det, og noen tok imot. De kom inn i Guds rike som en og en.
Deretter utgikk Evangeliet til folkeslagene, og det har det gjort i snart 2000 år. Og det samme skjer hos hedningene. Mange forkaster det, og noen tar imot – og vi kommer inn i Guds rike, en og en.
Gud dømmer Israel, og nasjonene
I likhet med Moses og profetene advarer Jesus jødene mot å avvise Guds ord. Han advarer mot konsekvensene, og profeterer om hvordan Guds dom og straff vil ramme dem, som nasjon, dersom de velger å vende ryggen til Gud.
«Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn» (Luk 13,34-35).
«Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg» (Luk 19,41-44).
«Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi» (Luk 21,20-24).
I år 70 rammet Guds dom og straff den jødiske nasjonen. Historikeren Josefus forteller at en million jøder ble slaktet av romerne i Jerusalem. De som overlevede ble forvist eller bortført som slaver. Jerusalem og tempelet ble jevnet med jorden.
Leser vi profetordet så er det tydelig at Guds dom og straff også vil ramme alle de andre nasjonene. Og det skjer av den samme årsak. I 2000 år har Evangeliet blitt forkynt for folkeslagene. Nasjonene vender ryggen til Guds ord, og derfor vil Guds dom og straff ramme dem.
I profeten Sakarjas bok (kap. 12-14) kan vi lese om hvordan folkeslag og nasjoner vil samle seg til krig mot Jerusalem, og hvordan Gud vil gripe inn og gå i rette med dem.
I profeten Joels bok kan vi lese om det samme: «For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land ..» (3,6-7).
Gud frelser Israel, og nasjonene
Til sist vet vi at «hele Israel» vil bli frelst (Rom 11,25-27). Alle israelitter/jøder som lever på den tiden Gudsordet går i oppfyllelse vil komme inn «i Kristus» der «alle Guds løfter får sitt ja»! Om dette kan vi også lese i profetordet!
«Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte. ..
Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere til å rense bort synd og urenhet. ..
Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. ..
Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham. .. Da skal Herren være konge over hele jorden. .. Jerusalem skal ligge trygt. ..
Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten» (Sak 12,9-10 + 13,1 + 14,3-4 + 5 + 9 + 11 + 16).
Merk deg hva profeten forkynner om de andre folkeslagene, etter at Gud griper inn og frelser Israel som nasjon. Dette er et velkjent tema i profetordet. Vi kan også lese om det i Jakobs profeti om Løven av Juda stamme: «Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til den rette kongen kommer, han som folkene skal lyde» (1Mos 49,10).
Vi ser altså et mønster i frelseshistorien: Evangeliet går først ut til jødene og deretter til alle de andre folkeslagene – og de som tror kommer inn i Guds rike, en og en. Deretter dømmer Gud Israel, for så å dømme alle de andre nasjonene. Og til sist blir Israel frelst som nasjon! Og det vil også forvandle alle de andre nasjonene!
«Fryd og gled deg, Sions datter! For se, jeg kommer og tar bolig hos deg, lyder ordet fra Herren. Den dagen skal mange folkeslag slutte seg til Herren» (Sak 2,14-15).
«Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion, og midt i Jerusalem vil jeg bo. Jerusalem skal kalles Troskapsbyen, og berget til Herren, Allhærs Gud, skal kalles Det hellige fjell. .. Om dette synes umulig for dem som i de dager er igjen av dette folket, skulle det være umulig for meg? lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra landene i øst og i vest. Jeg fører dem hjem; midt i Jerusalem skal de bo. De skal være mitt folk, og i troskap og rettferdighet vil jeg være deres Gud. ..
Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer, og folket i den ene byen skal gå til den andre og si: «Kom, la oss gå og be Herren om nåde, la oss søke Herren, Allhærs Gud! Også jeg vil gå med.» Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Herren om nåde. Så sier Herren, Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere» (Sak 8,3 + 6-7 + 20-23).
Hvem var hans rådgiver?
Det er trolig noe av dette apostelen Paulus ser inn i, i det han utbryter:
«Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen» (Rom 11,33-36).
Gud har uttenkt sin frelsesplan fra før verdens grunnvoll ble lagt. Planen er åpenbart i Guds pakt med Abraham: Gud vil velsigne alle slekter på jorden gjennom Israel – folket og landet. Gud har gjort det, gjør det og vil gjøre det igjen – ja, i evighet.
Når vi ser hvordan Gud gjennomfører alle ting etter sin gode vilje, skulle det fylle oss med beundring og tilbedelse, med trygg forvissning om at Gud også vil holde fast ved og fullføre det han har lovet deg og meg.