Vi har en våpenhvile med Hamas og en avtale om å få gisler i bytte for arabiske terrorister. 33 gisler, døde eller levende, mot 1900 terrorister over en periode på 42 dager. Dersom avtalen overholdes vil det fremdeles være 64 gisler igjen i Gasa. Israel må forhandle med «djevelen» og derfor er det ingen gode alternativer!
Hamas har brutt alle tidligere våpenhvileavtaler siden de tok makten i Gasa i 2007 og Israel vet godt at denne våpenhvilen betyr omorganisering av styrkene, flytting av våpen og forbedring av forholdene i tunellene.
Hamas feirer at de vant krigen, men man vinner ikke en krig! Man går ut av en krig med mindre tap enn fienden, og deretter blir spørsmålet om «tap» begrenses til TALL; drepte, sårede og kostnader i kroner og øre.....
Det Hamas feirer er:
1. De har greid å drepe jøder og ødelegge jødisk eiendom.
2. De har greid å få vestlige medier til å jobbe for seg, som igjen har påvirket folkeopinionen og politiske beslutninger i Hamas` favør.
3. Mange sivile fra Gasa har mistet livet i denne krigen, men det betraktes også som en seier ettersom de alle betraktes som «shahider» (martyrer) og dermed er garantert «evig liv i Koranens paradis» ifølge deres tro.
Gislenes familier har tatt imot avtalen med glede selv om den kun innebærer tilbakelevering av en tredjedel av gislene. Mange av dem har vært aktive både i Israel og utenfor landets grenser. De har kjempet utrettelig for å få sine tilbake og de har blitt en sammensveiset gjeng som betrakter hverandre som familie.
Vi har i skrivende stund fått tre gisler tilbake, alle unge kvinner. To av dem, Emily og Doron, ble tatt som fanger fra Kibutz Kfar Aza og ble fraktet direkte derfra til Gasa. Romi var på musikkfestivalen. Hun greide først å gjemme seg og ble seinere plukket opp av Benjamin Shimoni og forsøkt fraktet vekk. Benjamin hadde også vært på festivalen, men greide å komme seg unna med bilen sin tidlig. Han plukket opp 4 og brakte dem i sikkerhet. Deretter reiste han tilbake for å forsøke å redde ut flere. Han fikk med seg 5 til og fikk reddet dem ut. Da han reiste tilbake for tredje gang var Romi en av passasjerene, men den siste gangen endte det med at han ble stoppet av terrorister. Benjamin og en av passasjerene ble skutt, mens Romi og en til ble tatt som gisler til Gasa. Da hun ble frigitt hadde det gått 471 dager siden Hamas angrep.
En personlig venn og terroroffer har fått rede på at de to terroristene, som hakket Kristine Luken til døde og som trodde at de hadde greid å ta livet av henne på samme vis, er på avtalelista. Hun fryktet at denne dagen ville komme. Nå strekker hun hånda ut og ber om å få kontakt med noen av familiemedlemmene til gislene. Hun har behov for å få balansert sine traumer opp imot deres glede og håp om gjenforening.
Jeg var innom kontoret til Israels største reiseagent, her om dagen. Under normale forhold er 60 turoperatører opptatte med å bestille hoteller, busser, guider, inngangsbilletter..... Her jobbet arabere side om side med jøder. Nå var det ikke flere enn tre personer tilstede i det store kontorlandskapet. Flesteparten av de som jobbet her tidligere er arbeidsledige, eller har greid å finne seg ny jobb.
Jonatan forteller at det ikke er nok arbeid til at folk kan sitte i full stilling og det vil ta tid før dette kommer seg i normal gjenge igjen. Han var tidligere fredsaktivist, men da krigen begynte og to av hans sønner, datteren og en svigersønn fikk innkalling ble det pause i sammenkomstene med arabere. Jonatan er fremdeles kritisk til regjeringspartiene og deres politikk, men denne krigen har belyst forhold som han ikke var klar over tidligere. Det indoktrinerte jødehatet har dypere feste hos arabere med muslimsk bakgrunn og kristne arabere har ingen forståelse for at man «med bibelen i hånden» deltar aktivt i krig. Som i de fleste andre oversettelser av det sjette bud har den hebraiske grunnteksten blitt oversatt feil til arabisk. I grunnteksten står det; «Du skal ikke myrde!», mens de fleste oversettelser bruker ordet «drepe». Alle mord er drap, men alle drap er ikke mord!
Han fortalte at han og kona må ta sovemedisin og at de allikevel føler at de konstant «går i søvne». De har brukt mye tid på å passe barnebarn for utslitte mødre som har vært livredde for å få soldater på døra med beskjed om at de hadde blitt enker.
Mange kvinner har gått gravide under denne krigen. Fødselsstatistikken viser en økning på 10% i månedene september-november 2024 sammenliknet med samme tidsrom året før. Mange nybakte mødre har gitt uttrykk for at krigen var en direkte årsak til ønsket om å bære fram et barn trass i den ekstra belastningen det var å gå gravid i krigstid. De fleste fedrene deltok i kampene og flere kvinner har fortalt at de ba mennene sine om å skrive et brev til barnet i tilfellet de ikke ville overleve. Dermed ville barnet ha mulighet for å bli kjent med hvordan faren hadde dem i tankene før de ble født.
«Sånn går nu dagan...» Vi sitter på pinebenken og venter på å få flere av gislene hjem.......helst i live.
